Forberedelser
- Skaffe seg inngående kunnskap om den lokale klimatilpasningsplanen og om interessenter
- Teknisk kunnskap om klimatilpasning og resiliens er avgjørende
Kompetanser og verktøy som læreren skal øve på på forhånd
- Verktøy 3.4.1 “Isfjellmetaforen” kan bidra til å forberede både læreren og elevene på å støtte lokale tiltak for klimaresiliens.
Alternativ i verktøyet
- Gruppearbeid
- Kommunalt prosjekt
Alternativ 1: Gruppearbeid
- Innled øvelsen med å understreke at gruppeinitiativet skal munne ut i et prosjekt som skal gjennomføres lokalt for å støtte skolen/universitetet, lokalsamfunnet og/eller økosystemet. Prosjektet skal ha som mål å bygge resiliens mot konsekvensene av klimaendringene. Det kan fokusere på å forutse, begrense og/eller komme seg etter klimaendringene. Det kan fokusere på å bygge resiliens hos enkeltpersoner, lokalsamfunn eller økosystem, eller en kombinasjon av disse. Det kan fokusere på bevisstgjøring, naturbaserte løsninger, kunst og historiefortelling og/eller tiltak i lokalsamfunnet. Det skal kunne gjennomføres innenfor den tidslinjen som er definert for hele gruppen.
- Gi elevene én uke til å reflektere individuelt over hvilken type prosjekt de er mest interessert i og hva de kunne tenke seg å bidra med. Mer definerte prosjektideer er også velkomne.
- Etter én uke inviterer du elevene til å dele det de er interessert i gjennom korte tekster, tegninger og diskusjoner. Dette blir grunnlaget for å danne prosjektgrupper på 3-6 elever som skal jobbe sammen. Ingen gruppe skal være mindre enn tre elever.
- Gi elevene et par uker til å klargjøre ideene sine, blant annet med en mer detaljert plan som inkluderer kontekst, utfordringen de ønsker å ta tak i, tilnærmingen deres, aktivitetene de ønsker å gjennomføre, tidsramme, forventede konkrete resultater og forventede virkninger lokalt. Aktivitetene bør kunne gjennomføres uten økonomisk støtte, og kan inkludere deltakelse fra andre i lokalsamfunnet.
- Oppfordre elevene til å finne noen fagpersoner og andre eksperter i lokalsamfunnet som kan gi dem tilbakemelding på initiativet deres. Inviter elevene til å ha noen utvekslinger, digitalt eller ansikt til ansikt som en gruppe, forutsatt at foreldrene gir tillatelse til det siste for elever under 18 år.
- Be hver elevgruppe om å teste ideen sin gjennom en prototype i liten skala for å samle mer informasjon om mulige begrensninger ved den nåværende tilnærmingen. Dette kan hjelpe elevene med å forbedre utformingen av initiativet før de implementerer det i større skala.
- Gi elevene mulighet til å jobbe sammen om initiativene sine, rapportere fremgang og/eller stille spørsmål til deg eller til gruppen.
- Hold oversikt over tidslinjen for gjennomføring av initiativet. Feir suksessen, for eksempel ved å ha en avsluttende feiring med eventuelle presentasjoner som kan være åpne for andre elever på skolen/universitetet og for foresatte.
Steg 2: Kommunalt prosjekt
- Be elevene om å studere den kommunale tilpasningsplanen (hvis det finnes en slik plan) eller ta kontakt med kommunen for å finne ut mer om hva slags planer, programmer eller prosjekter de har for å tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene og/eller bygge opp lokal resiliens. Hvis det ikke finnes noen tiltak for klimatilpasning eller resiliens, kan elevene forhøre seg om hvilke planer, programmer eller prosjekter som finnes for å beskytte miljøet, utvide grøntområder og/eller gjenopprette lokale økosystem. Dette kan være et utgangspunkt for å reflektere over mulighetene for å fremme naturbaserte løsninger for tilpasning.
- Oppfordre elevene til å sjekke om de lokale myndighetene er åpne for at elevene kan hjelpe dem med å implementere den lokale klimatilpasningsplanen og/eller foreslå nye tiltak for å bygge klimaresiliens lokalt. Hvis det er interesse, er det viktig å definere forventningene både fra myndighetenes side og fra de ulike elevgruppene, samt kommunikasjonsmåter, resultater og en tidslinje for samarbeidet.
- Vi anbefaler at hver elevgruppe bruker litt tid på å lære direkte fra de lokale myndighetene om hvilke tiltak som allerede er iverksatt, hvilke utfordringer man har møtt, og hvilken visjon kommunen har på lengre sikt når det gjelder klimatilpasning. Det er viktig å besøke steder der prosjekter har blitt gjennomført. Det er også verdifullt å snakke med mottakere fra tidligere eller pågående prosjekter.
- Oppfordre elevene til å avtale regelmessige møter med sine samarbeidspartnere i kommunen, for å sjekke at støtten har den tiltenkte effekten eller at det nye initiativet de jobber med oppfyller kommunens behov.
- Be elevene dokumentere utvekslingene sine, handlingene sine og eventuelle vanskeligheter de støter på i arbeidet med prosjektet. Be hver elevgruppe om å skrive en kort oppsummeringsrapport på slutten av selve prosjektet eller prosjektutformingen.
- Organiser en presentasjon og feiring på skolen/universitetet ved prosjektets slutt, slik at de ulike elevgruppene kan presentere prosjektet eller prosjektutformingen, samt erfaringene de har gjort seg. Inviter om mulig representanter fra kommunen og andre medlemmer av lokalsamfunnet.
Hva man bør og ikke bør gjøre
Gjør gjerne
- Oppfordre elevene til å tilbringe tid på stedet og sammen med ulike medlemmer av lokalsamfunnet for å få en bedre forståelse av konteksten de skal utvikle prosjektet eller initiativet sitt i.
Pass på
- Ikke forbered elevenes arbeid for mye, ved å undersøke og kontakte alle relevante interessenter på forhånd. Det må være deres prosjekt, og verdien ligger ikke fremst i kvaliteten på resultatene, men heller i gruppens evne til å ta initiativ sammen.
Tilpasning
Vi inviterer deg til å tilpasse denne øvelsen til dine elevers spesifikke behov, blant annet ved å ta hensyn til nevrodiversitet. Når du tilpasser verktøy og aktiviteter for elever med nevrodiversitet, er det viktig å huske at det ikke handler om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, men slik de ønsker å bli behandlet. Spør, lytt og vær åpen for ulike måter å lære og engasjere seg på.
Referanser
Dette verktøyet er utviklet av One Resiliens EARTH, og er inspirert av EPIC-N-modellen.
Budowle, Rachael, Eric Krszjzaniek, and Chelsea Taylor. “Students as change agents for community–university sustainability transition partnerships.” Sustainability 13.11 (2021): 6036.
Daneri, Daniel Rosenberg, Gregory Trencher, and John Petersen. “Students as change agents in a town-wide sustainability transformation: The Oberlin Project at Oberlin College.” Current Opinion in Environmental Sustainability 16 (2015): 14-21.
Gruber, James S., et al. “Enhancing climate change adaptation: strategies for community engagement and university-community partnerships.” Journal of Environmental Studies and Sciences 7 (2017): 10-24.
Hahn, Micah B., et al. “Collaborative climate mitigation and adaptation planning with university, community, and municipal partners: a case study in Anchorage, Alaska.” Local Environment 25.9 (2020): 648-665.
