Verktøy 1.4.1:

Klimakafé

Download this activity as a pdf

Oversikt

En klimakafé (eller klimasirkel) er en mulighet for folk som ønsker det til å komme sammen og dele følelser de føler i forbindelse med klimaendringene, i en trygg setting der medlemmene blir enige om å støtte hverandre. Metoden vi deler her er satt sammen for at elevene skal utforske klimafølelser og trene på å både uttrykke sine egne følelser og på å lytte dypt når de andre i gruppen deler. Dette er ikke et rom ment for å snakke om løsninger på klimakrisen og dens konsekvenser. Elevene vil få mest utbytte klimasirkler om de deltar regelmessig. De kan også få opplæring i hvordan de selv kan lede klimasirkler.

Kobling til læreplaner

Tverrfaglige og globale kompetanser Alle fag der klimaendringer diskuteres.

Nøkkelkompetanser

Medfølelse, Emosjonell kompetanse, Regulering av følelser, Selvmedfølelse

Forberedende arbeid

Kompetanser og verktøy som læreren skal øve på på forhånd

Steg i verktøyet

  1. Prøve ut i klassen
    • Introdusere prinsippene for klimakaféer 
    • Holde klimakaféen
    • Invitere til refleksjoner over klimakaféen
  2. Nye vaner

Steg 1: Prøve ut i klassen

Steg 1: Introdusere prinsippene for klimakaféene 

  1. Forklar at vi vil introdusere prinsippene vi vil følge i dette rommet for å gjøre det så trygt som mulig. Nevn at noen kanskje har hørt om denne aktiviteten før, under navnet “klimasirkel”. 
  2. Informer elevene om at denne aktiviteten er en invitasjon til å uttrykke klimafølelsene sine i en gruppe, og at de kan velge å la være å delta. 
  3. Ha papir og blyant eller annet materiale klart i tilfelle elevene heller vil tegne eller representere følelsene sine fysisk i stedet for å snakke om det. 
  4. Forklar de tre hovedprinsippene i klimakaféen: (1) åpen deling, (2) dyp lytting og (3) konfidensialitet. 
  5. Forklar at åpen deling innebærer at elevene får mulighet til å dele alle følelsene de føler i forbindelse med klimaendringene. Det kan være verdt å legge til at det ikke finnes noen riktige eller gale, gode eller dårlige følelser. Elevene er velkomne til å snakke uten å bli avbrutt, eller til å la være å snakke i det hele tatt. Elevene kan også gjerne dele følelsene sine gjennom tegninger, skulpturer, collager eller andre kunstformer. Elevene kan gjerne la være å snakke og bare lytte. Når en elev er ferdig med å dele, skal han eller hun oppgi navnet på en annen elev slik at denne får mulighet til å ta ordet. 
  6. Forklar at dyp lytting i denne øvelsen innebærer å prøve å gi sin fulle oppmerksomhet til det den andre eleven sier, å legge merke til når tankene begynner å vandre, og å komme tilbake til å praktisere dyp lytting om man merker at man ikke lytter lenger. Dyp lytting innebærer også å være oppmerksom på hva som skjer i kroppen mens vi lytter, og å praktisere pusteøvelser eller andre bevegelser som gjør oss i stand til å fortsette å være til stede uten å føle oss overveldet. For mer informasjon om dyp lytting, se verktøy 3.3.2. 
  7. Forklar at klimakaféen er et konfidensielt rom, og at elevene i klimakaféen forplikter seg til å holde alt de får høre konfidensiell. 
  8. Forklar elevene at de skal snakke etter hverandre, og at de ikke skal delta i en (moderert) samtale. klimakaféen handler ikke om å løse hverandres problemer, gi uoppfordrede råd eller anbefalinger, eller diskutere hvordan man skal handle i forhold til klimaendringene. Disse diskusjonene er nødvendige, men bør finne sted i andre sammenhenger. 

Steg 2: Holde klimakaféen

  1. Åpne klimakaféen ved å gi én elev muligheten til å ta ordet først, eller ved å ta ordet først som vert for klimakaféen hvis ingen elever ønsker å ta ordet først.
  2. Be elevene om å holde seg til prinsippene om åpen deling og dyp lytting hvis de begynner å engasjere seg i en dialog. 
  3. Lukk klimakaféen når alle elevene har sagt det de ønsket å si, etter å ha sjekket at det ikke er noe mer å legge til. 
  4. Når klimakaféen er lukket, ber du elevene om å bruke ett minutt på å puste og reflektere over opplevelsen. 

Steg 3: Invitere til refleksjoner over klimakaféen 

  1. Påminn om formålet med klimakaféen på slutten av økten, og inviter elevene til å reflektere over hvordan de opplevde å delta i en klimakafé. 
  2. Tilby å dele flere ressurser om emosjonell og mental helse i forbindelse med klimaendringer med elever som føler behov for å lære mer eller få ekstra støtte. Tips om andre klimasirkler/klimakaféer som de kan delta i hvis de ønsker å fortsette å delta i slike arenaer. 
  3. Gi elevene noen minutter til å puste ut og integrere det de har diskutert, før de går tilbake til klassen eller oppgaven sin. 

Steg 2: Nye vaner

  1. Organiser en klimakafé ukentlig, annenhver uke eller månedlig for å sikre at elevene jevnlig har tilgang til et trygt rom der de kan bearbeide klimafølelsene sine. 
  2. Du kan også oppmuntre elevene til å lære mer om klimasirkler og til å få opplæring i å arrangere klimasirkler, slik at de kan tilby slike klimasirkler til sine medelever og/eller til andre medlemmer av lokalsamfunnet.

Hva man bør og ikke bør gjøre

Gjør gjerne

  • Vær en god klimakafévert som er åpen og lyttende.
  • Lytt til elever som føler seg overveldet av øvelsen og/eller uttrykker behov for ekstra støtte under eller på slutten av øvelsen, og gi dem den informasjonen de trenger for å få tilgang til denne støtten. 
  • Følg opp de elevene som ser ut til å være i krise eller som har utfordringer knyttet til psykisk helse.
  • Dette verktøyet fungerer best når det tilbys regelmessig for elever som føler behov for å snakke om klimafølelsene sine, og/eller som ønsker å begynne å bygge opp eller gjenopprette sin emosjonelle og psykiske helse og trivsel. Verktøyet kan deretter støtte læring og handling knyttet til klimaendringer på tvers av en rekke fagområder og prosjekter. 

Pass på

  • Ikke gi uoppfordrede råd eller anbefalinger
  • Ikke gjør klimakaféen til en dialog eller en moderert diskusjon om klimatiltak eller løsninger på klimakrisen 
  • Ikke avfei eller ugyldiggjør følelsene til noen av elevene 
  • Ikke prøv å avslutte klimakaféen på en positiv måte

Alternativ og tilpasning

Hvis elevene ikke er trygge på hverandre, kan det være bedre å velge et verktøy som fokuserer på å uttrykke følelser individuelt (f.eks. dagbokskriving) etterfulgt av et verktøy som involverer bevegelse for å dempe klimaangst (f.eks. aktivitetene i kompetanseområde 1.3.).

Hvis elevene dine sliter med å uttrykke følelser gjennom ord, kan det være en god idé å gi dem flere eksempler på hvordan de kan uttrykke følelser gjennom tegninger, collager, sammenstillinger og skulpturer.

Hvis elevene kommer fra ulike kulturer og snakker ulike morsmål, kan du gi dem muligheten til å danne grupper etter språk og dele følelser på sitt eget språk, noe som kan gjøre det lettere og mer spontant å utveksle følelser. 

Vi inviterer deg til å tilpasse denne øvelsen til dine elevers spesifikke behov, blant annet ved å ta hensyn til nevrodiversitet. Når du tilpasser verktøy og aktiviteter for elever med nevrodiversitet, er det viktig å huske at det ikke handler om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, men slik de ønsker å bli behandlet. Spør, lytt og vær åpen for ulike måter å lære og engasjere seg på.

Referanser

Dette verktøyet er utviklet av One Resiliens Earth. 

Community. Photo by Tetiana Byts.

Grunnleggende info

  • Aldersgruppe: 18+
  • Varighet: Kort (mindre enn 45 minutter), En eller to skoletimer (rundt 45–90 minutter)
  • Gruppestørrelse:

  • Vanskelighetsgrad: Middels

  • Material-/plassbehov: Tegnemateriell eller annet materiale for å sette sammen og representere følelser. En plass der elevene kan sitte i en sirkel.
  • Plassering: Fleksibel

Hvis aktiviteten gjennomføres i et offentlig rom, bør det være et sted som føles trygt og konfidensielt, og som ikke er åpent for at andre kan gå gjennom.

  • Samarbeid med eksterne partnere: Ikke nødvendig.