Lage et manifest eller en håndbok

Forberedelser

• Gjør deg kjent med manifesters formål og format, og se etter inspirerende eksempler. 

Kompetanser og verktøy som læreren skal øve på på forhånd

• Både læreren og elevene må først øve på verktøy 4.4.1: Undersøke prosjekter som bidrar til klimaresiliens og regenerasjon. 
• Gruppen kan også ha nytte av verktøy 4.2.2: Framtidsverksted, som en mulighet til å reflektere over antakelser, fordommer og verdier som styrer handlingene deres. 

Alternativ for aktiviteten

1. Manifest 
2. Håndbok

Alternativ 1: Manifest

1. I løpet av den første økten kan du forklare at et manifest er et dokument som erklærer offentlig utstederens posisjon: Et manifest presenterer et sett med ideer, meninger eller synspunkter, men det kan også inneholde en handlingsplan. Manifestet kan omhandle et hvilket som helst tema, men oftest dreier det seg om kunst, litteratur eller politikk. Manifester skrives vanligvis av en gruppe som deler et felles perspektiv eller formål.
2. Fortell elevene at du inviterer dem til å skrive et manifest om den klimaresiliente og regenerative verden de ønsker å bidra til, og gi dem dermed muligheten til å oppsummere hva de har lært, hvilke verdier/tilnærminger som har beveget dem, og hvilke handlinger som har inspirert dem, i et format som formidler en forpliktelse til handling. 
3. I tillegg til å introdusere formålet med et manifest, kan du dele inspirerende eksempler og tilby elevene å begynne å reflektere over viktige elementer de ønsker å dele i manifestet: dette inkluderer deres forståelse av konteksten, visjonen de har utviklet, og de neste stegene de har tenkt å ta som en gruppe og/eller i samarbeid med andre interessenter lokalt. 
4. I løpet av de neste to øktene (eller flere om nødvendig) kan du la elevene jobbe i små grupper med ulike deler av manifestet og diskutere de punktene som skaper uenighet seg imellom. Når det er mulig, kan du fremme muligheten for å finne en tredje vei når noen av standpunktene ser ut til å være uforsonlige. 
5. La elevene få vite at manifestet verken trenger å være perfekt eller langt. Øvelsen skal få elevene til å reflektere over og integrere det de har lært i verktøy 4.4.1. Undersøke prosjekter som bidrar til resiliens og regenerasjon, samt å øve seg på å ta beslutninger i samarbeid, noe som alltid er utfordrende. 
6. Når manifestet er skrevet, kan du oppfordre elevene til å formatere og illustrere manifestet, ha det som en plakat i klasserommet og/eller dele det med de lokale myndighetene. 
7. Valgfri aktivitet: Hver tredje måned kan du invitere deltakerne til å reflektere over fremdriften i gjennomføringen av de neste trinnene i manifestet og/eller den dypere endringen som manifestet kan skape i dem selv eller for gruppen som helhet. 

Alternativ 2: Håndbok 

1. Formålet med håndboken er å dele erfaringer, forslag, anbefalinger og åpne spørsmål som kan hjelpe andre elever eller grupper i lokalsamfunnet med å skape regenerative forutsetninger for klimaresiliens og regenerasjon lokalt. 
2. Det er et mer komplekst og detaljert dokument enn manifestet. Å lage en håndbok kan hjelpe elevene med å integrere det de har lært, ved å ta et skritt tilbake og reflektere over hvilken informasjon, hvilke tilnærminger, metoder og verktøy de fant mest nyttige for å forstå klimaresiliens, regenerasjon, transformativ endring … samt å arbeide sammen i grupper for å utforme spesifikke tilnærminger og/eller iverksette eventuelle tiltak. 
3. Prosessen med å skrive håndboken er viktigere enn selve lærdommen, forslagene, anbefalingene og de åpne spørsmaleine som deles i den. Vi må være spesielt oppmerksomme på ikke å gjøre håndboken til “den eneste rette metoden, som må implementeres av alle over hele verden”. Denne øvelsen kan gi en mulighet til å reflektere over posisjonalitet i forhold til målgruppen for denne håndboken (f.eks. andre elever som er i starten av sin transformative reise mot klimaresiliens og regenerasjon i byen, medlemmer av lokalsamfunnet …). 
4. Håndboken kan være en rapport eller et multimedieformat som legges ut på nettet, med flere bilder, audiovisuelt materiale og muligheter for utveksling med andre. 
5. Håndboken kan inneholde informasjon som fletter sammen vitenskap, kunst, følelser, forbindelser, teknologi … Den kan være kreativ i formatet og utseendet. 
6. Oppfordre elevene til å skrive håndboken i grupper, foreslå at de skriver flere håndboker og/eller tildele ulike deler av håndboken til ulike grupper. 
7. Sett av tilstrekkelig tid til denne aktiviteten slik at elevene kan bruke kreativiteten sin, og koordiner med interessenter i målgruppen for å skreddersy håndboken til deres behov. Formidle at det er bedre å sjekke med målgruppen hva de er interessert i, enn å anta at man vet hva de trenger. 
8. Oppfordre elevene til å dele håndboken bredt blant målgruppen, organisere en presentasjonsøkt og skape muligheter for å samle inn tilbakemeldinger om bruken og nytten av håndboken.

Hva man bør og ikke bør gjøre 

Gjør gjerne

• Organiser regelmessige støtteøkter med hver av gruppene for å hjelpe dem med tekniske spørsmål og med skriveprosessen. 
• Oppmuntre til bruk av kreative metoder for å dele innholdet i håndboken med andre elever. 
• Be om et tydelig referansesystem for kildene i dokumentet, som skal være offentlig og lett tilgjengelig for leserne av håndboken. 
• Kontroller at de tekniske delene av dokumentet er vitenskapelig holdbare før publisering. 

Pass på

• Ikke ha en forutinntatt oppfatning av hva målgruppen trenger eller ønsker.
• Ikke begrens elevenes kreativitet når det gjelder formatet på håndboken.

Tilpasning

Tilby gjerne eksempler på mange ulike alternativ for hva en håndbok kan være, slik at elevene kan velge det formatet de ønsker å jobbe med. Oppmuntre dem til å endre format og formidlingsmåte om de ønsker det, etter hvert som de arbeider med håndboka. 

Vi inviterer deg til å tilpasse denne øvelsen til dine elevers spesifikke behov, blant annet ved å ta hensyn til nevrodiversitet. Når du tilpasser verktøy og aktiviteter for elever med nevrodiversitet, er det viktig å huske at det ikke handler om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, men slik de ønsker å bli behandlet. Spør, lytt og vær åpen for ulike måter å lære og engasjere seg på.

Referanser

Aktiviteten er utformet av One Resilient Earth, basert på aktiviteter som er gjennomført med ulike interessentgrupper og lokalsamfunn. 

Global Center on Adaptation. (2022). Case Studies on Adaptation and Climate Resilience in Schools Schools and Educational Settings. In https://gca.org/reports/case-studies-on-adaptation-and-climate-resilience-in-schools-and-educational-settings/ 

Gibb, N. (2016). Getting climate-ready: a guide for schools on climate action. In UNESCO eBooks. https://doi.org/10.54675/moyx1103