Min klimahistorie

Forberedende arbeid

• Prøv ut øvelsen på egen hånd før du går i gang med elevene. 
• Det kan være utfordrende for elevene å finne på en egen historie, og erfaringsmessig har elevene behov for å komme i kontakt med sine egne følelser og verdier, samt andres historier, før de skriver sin egen historie. Før elevene skriver en historie om fellesskap, kan det være nyttig å utforske andre CLARITY-verktøy sammen med dem, for eksempel disse verktøyene om lytting, følelser og verdier:
  • Verktøy 3.3.2: Dyp lytting med en partner
  • Verktøy 2.2.1: Lytte til historier fra eldre generasjoner
  • Verktøy 3.5.1: Superhelt i hverdagen
  • Verktøy 1.2.3: Tegne symboler for klimafølelser
• Valgfritt: Ta med gjenstander i klasserommet som illustrerer temaet kontakt med naturen og klimaendringene. For eksempel en plante hvis leveområde krymper, kunstverk, en planke fra et hus som er ødelagt av en orkan/flom, en plante hvis leveområde vil vokse, eller en pinne med blader som spirer tidligere i år enn bare noen tiår tidligere.

Steg i verktøyet

1. Øve på fri skriving
2. Etablere koblinger til klima
3. Skrive og dele din klimahistorie

Steg 1: Øv på fri skriving

(25 minutter i klassen)

1. Introduser elevene for konseptet fri skriving. Elevene kan skrive hva de vil, det finnes ingen begrensninger eller “feil” svar, bare spennende ideer. Du kan begynne med å foreslå følgende ledetekster:
   1. Jeg husker en gang i naturen…
   2. I naturen føler jeg…
   3. Jeg bryr meg om…
   4. Jeg håper…
2. Valgfritt: For elever som ikke blir inspirert av dette, kan du be dem om å skrive om en av gjenstandene du har tatt med inn i klasserommet, som illustrerer en kobling til naturen eller klimaendringene. 
3. Be elevene om å arbeide med instruksjonene på en av følgende måter:
   1. Individuelt ved å skrive i en bestemt tidsperiode (3 minutter) som svar på hver ledetekst. I så fall avslutter du øvelsen ved å be hver enkelt elev om å markere et ord eller en setning de har skrevet, og be dem om å dele det markerte ordet eller setningen med gruppen. 
   2. Kollektivt ved å lage tankekart sammen. Sett opp plakater med spørsmaleine på bord/vegger/gulv i klasserommet eller i et egnet uteområde. Ha fargerike tusjer tilgjengelig, og oppfordre elevene til å gå rundt og skrive/tegne på plakatene. Avslutt i så fall øvelsen med å oppsummere de viktigste poengene fra hver plakat på en ikke-dømmende måte. Å jobbe kollektivt anbefales for barn og unge fra 6 til 18 år. 
4. Etter at du har gitt elevene beskjeden, og før de begynner å skrive, kan du be dem om å gjøre en enkel bevegelse med hendene i noen sekunder, for eksempel:
   1. Snurre eller riste på håndleddene sine
   2.  Gni hendene sine mot hverandre
   3. Klappe og skyte den ene hånda frem

---

Noen elevers hender viser tankekartene fra ledetekstene på trinn 1.1. Foto: Marte Maurabakken/Climate Creativity.

---

Steg 2: Etablere koblinger til klima

(20 minutter i klassen)

1. Introduser elevene for definisjonen av klimaendringer og klimaresiliens som du finner i CLARITYs lærerveiledning.
2. Be elevene om å tenke på ledeteksten de likte best (favorittledeteksten), og å reflektere over sammenhenger mellom det de svarte og klimaresiliens. 
3. Be elevene om å brainstorme i par eller små grupper, der du kan støtte par/grupper som sliter med å se sammenhenger.
   1. Vær nøye med å spørre om og utdype det som kommer frem fra elevene selv, i stedet for å styre tankene og tekstene deres i en bestemt retning. Når du hjelper dem kan du bruke din egen kunnskap om klimaendringer, i kombinasjon med det den enkelte eleven skriver eller snakker om.
   2. Hvis de fortsatt sliter med å knytte den opprinnelige teksten sin til klimaendringer og klimaresiliens, kan du hjelpe dem videre med for eksempel spørsmål som disse:
      1. De delene av naturen du skrev om i teksten din – hvordan vil de bli påvirket av klimaendringene? 
      2. De delene av naturen du skrev om i teksten din – hva kan redusere klimaresiliensen deres? Hva kan styrke klimaresiliensen deres? 
      3. Hvem og/eller hva kan styrke klimaresiliens?
      4. Hvilke eksempler på klimaresiliens kan du finne som er relatert til teksten du har skrevet? 
      5. Hvilke eksempler på klimaresiliens i naturen kan du komme på?
4. Når hver gruppe har etablert noen koblinger, ber du elevene om å svare på favorittledeteksten sin en gang til – denne gangen ved å skrive et svar som er kobla til klimaendringene eller klimaresiliens. (10 minutter.)

---

Elever reflekterer over koblinger til klimaendringer og skriver tankekart på en skjerm. Foto: Marte Maurabakken/Climate Creativity.

---

Steg 3: Skriv og del historien om sammenhengene mellom klima og natur

(45 minutter i klassen)

1. Introduser rammeverket for en klimahistorie ved å understreke at det er en personlig historie (om dem!), og at den kan inneholde elementer som elevens minner, erfaringer, opplevelser, følelser, verdier, kunnskap, ideer, refleksjoner, håp og drømmer.
   1. Fortsett å fokusere på og utvide det som kommer frem fra elevene selv. Hvis de fortsatt sliter med å knytte den opprinnelige teksten sin til klimaendringer og klimaresiliens, kan du hjelpe dem videre gjennom spørsmål som disse:
      1. Med tanke på klimaendringene – hva er det du håper? Frykter? Drømmer om? Gjør? Føler? Arbeider mot? Samarbeider med? Bekjemper? Opplever? Unngår? Søker?
      2. Klimaendringene kan påvirke de delene av naturen som du skrev om tidligere. Hva får dette deg til å tenke eller føle?
      3. Vet du om noen som kjemper for eller støtter de delene av naturen som du skrev om? Hva tenker og føler du om det?
      4. Hvilke aspekter ved klimaendringene, eller hvilke geografiske områder som er berørt av endringene, får deg til å føle noe? Hva får det deg til å tenke på?
2. La elevene diskutere i par hvordan de kan utvikle dette siste svaret deres på favorittledeteksten sin til deres egen klimahistorie om kontakt med oss selv, andre og naturen.
3. Støtt elevene mens de arbeider individuelt med historiene sine.
4. Avslutt øvelsen med å invitere de elevene som vil til å dele historiene sine med gruppen.

---

Elevene er ute i naturen og brainstormer klimahistoriene sine sammen i par. En elev holder en liten stein i hånden. En lærer snakker med en av elevene. En elev holder opp en penn sammen med en kongle de fant under idémyldringen. Foto: Marte Maurabakken/Climate Creativity.

---

Hva man bør og ikke bør gjøre

Gjør gjerne

Fokuser på å la elevene uttrykke seg i tekst. Fokuser på å oppmuntre og utdype elevenes tanker, i stedet for å bedømme teksten.

Alternativ og tilpasning

Unge elever:

For å gjøre aktiviteten engasjerende for unge elever kan du kle deg ut på en måte som illustrerer temaet kontakt med naturen, eller du kan bruke gjenstander i stedet for ledetekster for den frie skriveøvelsen. Du kan ta med gjenstander til klassen eller la elevene gå ut i naturen og selv ta med seg noen naturelementer tilbake (steiner, pinner, blader osv.).

Universitetsnivå:

Dette verktøyet kan brukes som en enkel bestått/ikke bestått-oppgave på universitetsnivå. Hvis du velger å bruke denne øvelsen som en oppgave som karaktersettes, må du huske å gjøre det klart for elevene fra begynnelsen at dette er en oppgave som karaktersettes og at fortellingene vil bli lest av læreren.

Øvelsen kan brukes i et litteraturfag og inkludere eksempler fra litteraturen, for eksempel rundt temaet “å ta avstand fra antroposentrisme”. Det kan åpne for en diskusjon om tradisjoner og normer for å se naturen som god eller ond, og om hvordan vi forvrenger vårt bilde av naturen basert på aspekter ved vår egen kultur.

Vi inviterer deg til å tilpasse denne øvelsen til dine elevers spesifikke behov, blant annet ved å ta hensyn til nevrodiversitet. Når du tilpasser verktøy og aktiviteter for elever med nevrodiversitet, er det viktig å huske at det ikke handler om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, men slik de ønsker å bli behandlet. Spør, lytt og vær åpen for ulike måter å lære og engasjere seg på.

Referanser

Dette verktøyet er utviklet av Climate Creativity.

Climate Generation. (2024, January 23). Storytelling – climate generation https://climategen.org/take-action/storytelling/  

Bentz, J. (2023). Creative Approaches to Climate and Peace Education: An educator’s guide to using storytelling and art. Braunschweig: Leibniz Institute for Educational Media | Georg Eckert Institute. https://repository.gei.de/bitstream/handle/11428/337/Creative%20Approaches%20to%20Climate%20and%20Peace%20Education_20230306_WEB_Sp.pdf?sequence=1&isAllowed=y