Forberedelser
- Gjør deg kjent med isfjellmodellen.
- Forbered et bilde eller et lysbilde med et isfjell.
- Finn gode eksempler for å forklare og illustrere isfjellmodellen. Disse eksemplene bør være relatert til elevenes interesser, erfaringer og behov. Eksemplene kan deles med klassen, eller bare brukes som støtte for elevene under deres egen idémyldring.
Steg i verktøyet
- Introduksjon
- Dykke ned under overflaten
Steg 1: Over/under vann
Introduser isfjellmodellen med enkle ord for et ungt publikum gjennom konkrete eksempler.
Forslag på forklaring (tilpasses ut fra aldersgruppen):
- Det finnes mange enkle eksempler for å forstå isfjellmodellen, for eksempel en forkjølelse – se figuren:
- Enkelt sagt illustrerer isfjellmodellen at det vi kan se – den delen av isfjellet som er synlig over vannoverflaten – er de synlige delene av hendelsene eller krisene som definerer vår verden i dag.
- Men mye mer – rundt 90 % – av isfjellet er usynlig for oss. Det som er skjult under overflaten, er de underliggende aspektene (atferdsmønstrene våre, systemene og strukturene vi lever i, og de mentale modellene eller tankesettene våre) som har skapt de hendelsene eller krisene som kjennetegner verden i dag.
- Merk: Det vi her kaller mentale modeller eller tankesett, er de indre dimensjonene ved bærekraft og transformasjon. Forskning definerer dem som våre individuelle og felles overbevisninger, verdier, verdensbilder og tilhørende indre kapasiteter (kognitive, emosjonelle og relasjonelle).

Steg 2: Dykke ned under overflaten
Når du har forklart isfjellmodellen, kan du ta diskusjonen over på bærekraftsutfordringer som for eksempel klimaendringer, og be elevene om å bruke isfjellmodellen på denne felles utfordringen.
Forslag til instruksjoner til elevene:
- Velg en hendelse i det siste som du synes er viktig, aktuell eller interessant.
- Skriv deretter hendelsen (det som kan observeres ved hendelsen) øverst på det tomme isfjellet.
- Arbeid deg nedover gjennom underliggende mønstre, system, indre dimensjoner og tankesett. Legg til alt du kommer på. Det kan også være nyttig å bevege seg opp og ned mellom nivåene etter hvert som du tenker mer over hendelsen.
Gode spørsmål å stille er blant annet
- Hva er det som skjer?
- Hva er mønstrene/tendensene?
- Hva har påvirket mønstrene?
- Hvilke underliggende verdier, antakelser eller oppfatninger har du eller andre?
I tillegg er det viktig å diskutere på hvilket nivå vanlige tiltak for å håndtere en hendelse eller krise ofte fokuserer på. Hvis vi utformer tiltak som retter seg mot de dypeste nivåene av isfjellet, retter de seg mot dype påvirkningspunkter for endring. Selv om det er viktig å adressere disse dype innflytelsespunktene for endring, er det viktig å understreke at ALLE nivåer av isfjellet må adresseres hvis vi ønsker å støtte forandring i retning av klimaresiliens og regenerasjon. Vi må ta tak i de umiddelbare behovene, og samtidig må vi fremme endringer i atferd, system, strukturer, kulturer og individuelle tankesett som ligger til grunn for klimakrisen.rn, die der Klimakrise und verwandten Nachhaltigkeitsproblemen zugrunde liegen.

Hva man bør og ikke bør gjøre
Pass på
- Ikke forvent at du (eller andre) kan frigjøre dere fra alle forutinntatte meninger og antakelser uten unntak. Disse vil utvilsomt fortsette å dukke opp og overraske deg – en verdifull læringserfaring.
Tilpasning
Denne øvelsen kan brukes til å utforske holdninger, verdier og verdenssyn knyttet til klimakrisen, samt finne metoder for å øke klimaresiliens og regenerering, for eksempel som en del av et Fremtidsverksted.
Vi inviterer deg til å tilpasse denne øvelsen til dine elevers spesifikke behov, blant annet ved å ta hensyn til nevrodiversitet. Når du tilpasser verktøy og aktiviteter for elever med nevrodiversitet, er det viktig å huske at det ikke handler om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, men slik de ønsker å bli behandlet. Spør, lytt og vær åpen for ulike måter å lære og engasjere seg på.
Referanser
Dette verktøyet er utviklet av Lunds universitet, med noen tilføyelser fra One Resiliens Earth.
Mange teorier som forklarer hvordan indre utvikling henger sammen med klimaendringer og andre bærekraftsutfordringer, er relatert til isfjellmodellen. I løpet av de siste årene har det voksende feltet for indre forandring for bærekraft utviklet kunnskap, utdanning og praksis på området.
Enkle forklaringer av og bruksområder for isfjellmodellen:
- Iceberg Model – Ecochallenge.org
- Iceberg Model | Simply explained (munich-business-school.de)
- How The Iceberg Model of Systems Thinking Can Help You Solve Problems? (durmonski.com)
Teoretisk grunnlag for indre forandring for bærekraft:
Theoretical-Foundations-Report_2022.pdf (consciousfoodsystems.org)
Ives, C., Schäpke, N., Woiwode, C., Wamsler, C. (2023) IMAGINE sustainability: Integrated inner-outer transformation in research, education and practice, Sustainability Science https://link.springer.com/article/10.1007/s11625-023-01368-3.
Wamsler, C., Hertog, I., Di Paola, L. (2022) Education for sustainability: Sourcing inner qualities and capacities for transformation. In: Revolutionizing sustainability education: Stories and tools of mindset transformation, Ivanova E., Rimanoczy (Eds.), pp. 49-62, Routledge. See https://www.routledge.com/Revolutionizing-Sustainability-Education-Stories-and-Tools-of-Mindset-Transformation/Ivanova-Rimanoczy/p/book/9781032135380?fbclid=IwAR1noRmrl_RY8bJ4CZyEN0wT1RBEB7sRKBcWkrsOqFeoDqdDBukyfsJraOw.
Wamsler, C., Osberg, G., Osika, W., Hendersson, H., Mundaca, L. (2021) Linking internal and external transformation for sustainability and climate action: Towards a new research and policy agenda, Global Environmental Change, 71:102373.https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0959378021001527.
Se også andre publikasjoner utgitt av The Contemplative Sustainable Futures Program: www.contemplative-sustainable-futures.com

