Verktøy 1.1.3:

Nyttige manus for å støtte elever

Download this activity as a pdf

Oversikt

Manusene som presenteres nedenfor kan hjelpe lærere med å støtte elevene når de opplever emosjonell dysregulering individuelt, eller når de sammen opplever klimaendringer som kan være traumatiske. Manusene erstatter ikke arbeidet med å regulere ditt eget nervesystem før du går inn i en krisesituasjon, eller det å finne dine egne ord. De bør brukes når ditt eget nervesystem er så regulert som mulig, slik at de kan ha maksimalt positiv innvirkning på eleven eller gruppen av elever.

Kobling til læreplaner

Tverrfaglige og globale kompetanser Manusene kan brukes i alle fag der følelser er involvert.

Nøkkelkompetanser

Regulering av følelser, Indre kompass, Selvrefleksjon, Traumebevisst lederskap

Forberedende arbeid

  • Du bør lese lærerveiledningens avsnitt om klimafølelser og klimatraumer, samt ta deg tid til å etablere en kultur for trygghet og omsorg, inkludert å kartlegge støttesystemet som kreves for at du skal kunne ta vare på den følelsesmessige trivselen til elevene du underviser. 

Kompetanser og verktøy som læreren skal øve på på forhånd

Situasjoner i verktøyet:

  1. Støtte en elev med dysregulering
  2. Støtte til en hel gruppe elever som har opplevd klimaendringer og potensielt traumatiske hendelser

Situasjon 1: Støtte en elev med dysregulering 

Disse manusene og tiltakene er ment å støtte en elev som opplever dysregulering i nervesystemet, som for eksempel kan skyldes posttraumatisk stresslidelse. 

  1. Før du starter en aktivitet som kan involvere sterke emosjonelle reaksjoner, må du tenke på at det å lære om klimaendringer kan vekke mange følelser, og at disse følelsene er en normal respons. Gråt er en normal reaksjon, og noen elever kan uttrykke følelsene sine mer enn andre og på forskjellige måter. 
  2. Husk at traumer er en opplevelse av å være utrygg uten støtte, der man føler seg hjelpeløs i situasjonen. Det er som om en del av nervesystemet fryser fast i den opplevelsen, og dette kan skape et fastlåst minne i kroppen. Hvis det oppstår en triggersituasjon, blir personen som har opplevd et traume, “sparket tilbake i tid” til da det første traumet inntraff. I den tilstanden har eleven ikke noe valg når det gjelder hvordan hen skal oppføre seg. De skal ikke straffes for det de gjør, de skal ikke bli fortalt at de gjør noe galt, og de skal heller ikke avfeies. 
  3. Senk tempoet og ta deg tid til å være sammen med eleven. 
  4. Oppmuntre personen til å komme tilbake til nuet, du kan si: “Det går bra. Jeg er her, jeg er her med deg. Jeg er her sammen med deg. Du har det vanskelig. Det er helt i orden. Vi vet det, og jeg kan hjelpe deg”. Husk at det er tonefallet ditt og din tilstedeværelsen din som hjelper elevens nervesystem gjennom samregulering. Derfor er det viktig at du selv kan regulere deg og har øvd på selvregulering (se verktøy 1.1.2). 
  5. Tilrettelegg for sensorisk bevissthet samtidig som du gjenoppretter elevens autonomi. For eksempel:
    1. Inviter eleven til å puste sakte sammen med deg. Det handler ikke om å puste dypt. Pusten din blir en trygghetsreferanse for eleven, uten at du stiller noen krav. Du kan si: “Jeg er her sammen med deg. Jeg puster. Hvis du vil, kan du puste samtidig med meg. Jeg bare puster sakte.”
    2. Tilby dem å drikke litt vann. Det kan bidra til at de føler seg bedre, og kan gi en følelse av omsorg. 
  1. Spør dem hvor de er mest komfortable med å være mens de kommer seg. Du kan spørre: “Er det greit for deg å bli her et øyeblikk?” “Vil du at vennen din X skal komme og sitte sammen med deg?” eller “Er det greit for deg at vi reiser oss og går ut, slik at du kan få litt frisk luft?” Spørsmål som “Hva trenger du akkurat nå?” kan være for vanskelige å svare på. Det er viktig å holde spørsmaleine enkle, og heller stille ja/nei-spørsmål. 
  2. Følg opp eleven de neste dagene eller neste gang du treffer dem.

Situasjon 2: Støtte til en hel gruppe elever som har opplevd klimaendringer og potensielt traumatiske hendelser

Disse manusene og tiltakene er ment å støtte en gruppe elever som har opplevd noen ekstreme hendelser knyttet til klimaendringer (f.eks. flom eller skogbrann), som kan ha påvirket dem på ulike måter. 

  1. Delta i eller hjelp til med å organisere et krisemøte for å forstå hvordan de ansatte på skolen og skolens lokaler har blitt påvirket av hendelsene, samt hvilken kapasitet skolen har til å støtte gjenoppbyggingsarbeidet i nærområdet. Sørg for at det finnes en plan for å ta vare på lærerne og andre ansatte, også følelsesmessig, hvis de skal delta i gjenoppbyggingsarbeidet, og anerkjenn tapene de selv kan ha lidd. 
  2. Så fort du har mulighet, snakk med elevene om hendelsen. Hvis hendelsen ikke har rammet alle elevene like hardt, kan et mulig manus være “Oi, denne flommen var stor! Den har påvirket alle i lokalsamfunnet vårt på forskjellige måter, og dette klasserommet representerer en del av lokalsamfunnet. Noen av dere har mistet mye, er veldig engstelige og redde, og har blitt svært hardt rammet. Noen av dere er ikke så påvirkede, og vil bare ha det gøy med å sparke i de store sølepyttene. Siden vi her bryr oss om hverandre, skal vi bruke et øyeblikk på å anerkjenne at vi befinner oss på forskjellige steder. Så hvis du er en av dem som har det bra, må du huske på at det finnes andre som ikke har det bra, og motsatt. Hva kan vi gjøre? La oss begynne med å tenke: “Hvordan kan vi som klasse støtte hverandre gjennom det som skjer?””
  3. Dere kan vurdere å minske reglene for oppmøte og lekser, slik at elevene kan være der de trenger å være i øyeblikket for støtte og bli støttet av sine nærmeste. Skolen kan også hjelpe til med å sette opp et sted der elevene kan samle inn mat, vann og utstyr til de som trenger hjelp. 
  4. Opprett et trygt sted på skolen for de elevene som har blitt hardest rammet, slik at de kan få tilstrekkelig støtte fra en trygg person på skolen – for eksempel skolerådgiver, helsepersonell eller spesialpedagog. Dette trygge stedet bør være bemannet og tilgjengelig hele dagen de nærmeste dagene. Dette kan hjelpe elevene med å få den støtten de trenger, slik at de kan komme tilbake til undervisningen etterpå. 
  5. Husk at det å sette av en dag eller en uke til å ta seg av de praktiske og emosjonelle behovene som en ekstremværhendelse fører med seg, faktisk betyr at elevene kommer til å kunne komme raskere tilbake til hverdagen:
    • Å øke eksamenspresset i møte med en lokal katastrofe, er en dårlig idé. 
    • Når barn og elever derimot føler at de er trygge og at de betyr noe, når behovene deres blir ivaretatt, har de langt større akademisk kapasitet.

Hva man bør og ikke bør gjøre

Gjør gjerne

  • Husk at for de som har fått trigget et tidligere traume, er autonomi og kontroll over egen kropp ekstra viktig. 

Pass på

  • Ikke lat som om at en ekstrem hendelse ikke har skjedd, eller at det ikke er skolens ansvar å håndtere konsekvensene – det vil senke elevenes emosjonelle og mentale trivsel og nivået på skolearbeidet. 

Alternativ og tilpasning

Vi oppfordrer deg alltid til å tilpasse dette verktøyet til elevenes spesifikke behov, blant annet ved å ta hensyn til nevrodiversitet. Når du tilpasser verktøy og aktiviteter for elever med nevrodiversitet, er det viktig å huske at det ikke handler om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, men slik de ønsker å bli behandlet. Spør, lytt og vær åpen for ulike måter å lære og engasjere seg på.

Referanser

Dette verktøyet ble utviklet av One Resilient Earth, under veiledning av Jo McAndrews fra Climate Psychology Alliance. 

Grunnleggende info

  • Aldersgruppe: 6+
  • Varighet: Kort (mindre enn 45 minutter)
  • Gruppestørrelse:

  • Vanskelighetsgrad: Grunnleggende

  • Material-/plassbehov:
  • Plassering: Fleksibel

  • Samarbeid med eksterne partnere: Ikke nødvendig.