Superhelt i hverdagen

Forberedelser

• Reflekter over hva som er din egen signaturstyrke. 

Kompetanser og verktøy som læreren skal øve på på forhånd

• Utforsk verdiene dine (verktøy 3.5.2)

Steg i verktøyet

1. Hvem er din superhelt?
2. Vi gjør hverandre til superhelter
3. Føle seg sterk
4. Øve på din signaturstyrke
5. Forestill deg en superverden

Steg 1: Hvem er din superhelt?

(10 min.)

1. Spør elevene hvem deres favoritt-superhelt er, og hva som er heltenes sterke sider. Hvis elevene fokuserer på fysisk styrke eller overnaturlige ferdigheter som å fly eller klatre på vegger, kan du legge til eksempler på “myke” styrker (verdier) som lojalitet, mot, tålmodighet, kjærlighet (f.eks. som moren til Harry Potter), omsorgsfullhet og nysgjerrighet. 
2. Spør elevene om det er noen i livet deres som er som en superhelt for dem. Be dem fortelle hvordan/hvorfor. 
3. Skriv ned alle styrkene som nevnes på tavla, slik at de synes tydelig.

Steg 2: Vi gjør hverandre til superhelter

(10 min.)

1. Gi alle elevene et ark, og be dem skrive “Jeg synes du er…” øverst på arket og teipe det fast på ryggen. Dette er superheltkappen deres. 
2. Før de begynner å skrive, må du etablere en regel om at det bare er lov å skrive faktiske styrker (positive ord). Hvis elevene trenger ideer, kan de se på listen over sterke sider på tavla.
3. Gi hver elev en farget penn. Elevene får nå bevege seg sakte rundt i rommet og skrive styrker på ryggen til hverandre (på arkene). Elevene går og skriver i stillhet, og du kan sette på musikk for å gjøre det ekstra hyggelig. 
4. Når elevene er ferdige med å gå og skrive, ber du dem sette seg ned, se på papiret/superheltkappen sin og sette ring rundt de styrkene de ønsker å øve på. Hvis de oppdager at noen av styrkene deres mangler, kan de gjerne skrive dem ned på papiret selv.

---

Elevene gjør hverandre til superhelter ved å skrive styrker på hverandres kapper. Foto: Marte Maurabakken/Climate Creativity og Carmelo Zamora/REAL School Budapest.

---

Steg 3: Å føle seg sterk

(10 min.)

1. Start med en bevegelseslek der målet er å ha det gøy og føle seg sterk i kroppen. Demonstrer leken med en annen lærer eller en forberedt elev før du forklarer reglene.
   1. Del elevene inn i grupper på to (A og B)
   2. Elev A står stille, mens elev B legger hånden sin mykt oppå hodet til A. A følger Bs håndbevegelser. Når B legger vekten av hånden sin på As hode, beveger A seg ned mot en knebøystilling. Når B løfter hånden, og dermed fjerner vekten av hånden, kommer A opp igjen. Det er litt som at elev B leker at person A er en sprettball! Gjør dette i ca. 3 minutter før du ber elevene om å bytte roller. 
2. Be elevene fortelle hvordan de opplevde bevegelsesleken.

Steg 4: Øve på signaturstyrken din

(10 min.)

1. Spør elevene hvordan de ønsker å øve på signaturstyrken sin. Dette bør være enkle ting de kan gjøre hver dag i en uke. De kan for eksempel øve på mot ved å prøve noe nytt, som å spise en ny type mat; vennlighet ved å hjelpe et søsken; eller tålmodighet ved å se på solnedgangen sammen med en forelder (hvis det er før leggetid for elevene). 
2. Oppfordre elevene til å øve hver dag i en uke.
3. Avslutt øvelsen med å be alle om å reise seg opp og posere som en superhelt.
4. (Følg opp hver dag ved å spørre hva de gjorde og siste dagen kan du spørre om de kunne føle noen forskjell fra før de gjorde superhelt-aktiviteten.)

Steg 5: Forestill deg en superverden

1. Introduser ideen om en “superverden”, der alle praktiserer styrkene sine. Dette ville være utopier der folk fullt ut lever basert på verdiene sine. 
2. Be elevene tegne et bilde av utopien sin, der de viser hvordan verden ville sett ut hvis styrkene de har øvd på, faktisk ble praktisert av alle i hele verden hele tiden. For eksempel: Hvordan ville verden sett ut hvis alle var snille og ansvarsfulle?

Hva man bør og ikke bør gjøre 

Gjør gjerne

• Sørg for at du tilbyr støtte til elever som er usikre på hva de skal skrive på hverandres “kapper”. Du kan for eksempel gi ideer til hva du tror elevene kan skrive og/eller forklare at rettskriving ikke er viktig i denne leken. Du kan gi elevene muligheten til å tegne i stedet for å skrive, hvis det er behov for det. 
• Sørg for at alle elevene får skrevet et minimum antall styrker på papiret sitt. En måte å sikre dette på er å be elevene om å tegne et visst antall bokser/linjer på arkene sine og sørge for at alle boksene/linjene er fylt ut.

Pass på

• Ikke si at elevenes forslag ikke er en superhelt, bare gå videre hvis en elev tuller. Be elevene forklare hvorfor de mener at noen er en superhelt, men ikke tving dem til å liste opp styrker, det er helt greit å ikke finne de rette ordene. 
• Når elevene blir invitert til å gjøre en superheltpositur, får du ikke kommentere at posituren deres er “for svak” eller “for sjenert” – deres måte å uttrykke seg på er helt i orden (så lenge den ikke skader andre)!

Tilpasning

• Tilby flere måter å delta på. Elevene kan beskrive sterke sider ved hjelp av tegninger, klistremerker, bilder eller emojier i stedet for skrevne ord. Noen foretrekker kanskje å dele muntlig eller ved hjelp av andre hjelpemidler.
• Bruk forhåndsutfylte ordbanker eller bilder ved behov. Gi elevene et trykt eller digitalt ark med illustrerte styrker eller emojier som de kan velge mellom, det er spesielt nyttig for dem som har dysleksi, autisme eller begrensede skriveferdigheter.
• Strukturer “kappe”-aktiviteten med mindre grupper: For elever som blir overveldet av store, bråkete omgivelser eller sliter med ustrukturerte interaksjoner med jevnaldrende, kan du gjennomføre kappeskrivingen i grupper på bare 3-4 personer og under veiledning av en voksen.

Vi inviterer deg til å tilpasse denne øvelsen til dine elevers spesifikke behov, blant annet ved å ta hensyn til nevrodiversitet. Når du tilpasser verktøy og aktiviteter for elever med nevrodiversitet, er det viktig å huske at det ikke handler om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, men slik de ønsker å bli behandlet. Spør, lytt og vær åpen for ulike måter å lære og engasjere seg på.

Referanser

Dette verktøyet er utviklet av Climate Creativity. 

Galloway, R., Reynolds, B., Williamson, J. (2016). Strengths-Based Teaching and Learning Approaches for Children. In: Fan, S., Fielding-Wells, J. (eds) What is Next in Educational Research?. SensePublishers, Rotterdam. https://doi.org/10.1007/978-94-6300-524-1_19

Hiemstra, D., Van Yperen, N.W. The effects of strength-based versus deficit-based self-regulated learning strategies on students’ effort intentions. Motiv Emot 39, 656–668 (2015). https://doi.org/10.1007/s11031-015-9488-8

Brownlee, Keith, Edward Peter Rawana, and Julia MacArtthur. “Implementation of a strengths-based approach to teaching in an elementary school.” Journal of Teaching and Learning 8.1 (2012).