Improvisert historiefortelling

Forberedelser

• Undersøk eksempler på forandringer som har funnet sted historisk i din lokale kontekst.
• Let opp nyhetsartikler om barn som er bekymret for klimaendringene, for å finne et relativt lokalt eksempel. 

Steg i verktøyet

1. Oppvarming til historiefortelling
2. Introduksjon av hovedfortellingen
3. Tidsreise
4. Historiefortelling
5. Lage en bok (valgfritt, hvis du har tid)

Steg 1: Oppvarming til historiefortelling

(5-10 min.)

Alternativ for unge elever: Spør elevene hva favorittmaten deres er, og be dem beskrive den som om de hadde supersanser (smak, lukt, …).

Alternativ for eldre elever: Introduser improvisasjonsleken “Ett ord om gangen”. Dette er en morsom og enkel oppvarmingsøvelse som lar elevene bli kjent med improvisasjon som metode. Elevene lager en historie med ett ord om gangen. Elevene foreslår ordene høyt, uten å rekke opp hånden først. Hvis to eller flere elever snakker samtidig, kan gruppen stemme over hvilket ord som skal være med i historien. Leken er over når historien når en naturlig avslutning, og den eleven som sa det første ordet, får også si det siste ordet. Denne leken fungerer godt for store grupper: Jo flere historiefortellere, desto galere blir historien!

Steg 2: Introduksjon av rammefortellingen

(5-10 min.)

Alternativ for unge elever: Introduser en ung person på samme alder som elevene, som er bekymret for framtiden (la oss kalle ham “Ron”). Dette kan være en oppdiktet karakter eller en ekte person fra en nyhetsartikkel (men ikke noen elevene kjenner personlig). Introduser Ron på en empatisk måte, sånn at:

1. elevene forstår hvorfor han er bekymret
2. elevene tar bekymringene hans på alvor

Få frem at “Ron” virkelig trenger noen som kan hjelpe ham med å forestille seg en framtid han kan glede seg til. Gjør elevene begeistret for å hjelpe Ron, og spør dem deretter om de ønsker å hjelpe til. Oppfordre dem til å rope høyt at de vil hjelpe Ron!

Alternativ for eldre elever: Forklar elevene at det å improvisere historier om framtiden kan hjelpe oss til å forestille oss radikalt annerledes framtider på en morsom måte. Delt glede og kreativitet er viktig for å skape den framtiden vi ønsker oss.

Steg 3: Tidsreise

(30 min.)

1. Forklar elevene at dere skal ut på en tidsreise for å utforske verden 1000 år inn i framtiden, og at dere skal fortelle andre om det i form av en bok med historier om framtiden.
   1. Alternativ for unge elever: For å forberede dere på tidsreisen kan dere spørre elevene hvor lang tid 1000 år er. For eksempel: 
      • Spør dem hvor mange dager det er i et år, hvor mange dager det er i 10 år, 100 år og 1000 år. På tusen år er det ca 365000 dager. 
      • Spør dem hvor gamle foreldrene deres var da de ble født. Hvor mange generasjoner lever i løpet av 1000 år?
      • Om foreldrene var 25 når de blei født: 1000 år delt på 25 år = 40 generasjoner, noe som betyr at olde-olde-olde[…]oldebarna deres (si “olde” 38 ganger!!!!) kan vokse opp i løpet av 1000 år.
2. Hjelp elevene med å se hvor mye som kan forandre seg på 1000 år. Du kan be dem komme med eksempler på store endringer som har skjedd de siste 1000 årene i deres lokale kontekst, og/eller gi eksempler på evolusjonære og historiske endringer, for eksempel
   • Evolusjonær endring (langsom): Brunbjørnen og isbjørnen skilte lag for ca. 500 000 år siden, og det tok isbjørnen ca. 20 500 generasjoner å tilpasse seg leveforholdene i Arktis.
   • Epigenetikk (rask): Når havet blir varmere, klekkes fiskeegg raskere. Torskeegg i seks grader varmt vann bruker 16 dager på å klekke. Hvis temperaturen øker til 10 grader, vil egget klekkes etter bare 9 dager (til sammenligning tilsvarer det fem måneders graviditet hos mennesker). Denne endringen vil påvirke hvordan gener uttrykkes i løpet av bare én generasjon. 
   • Historisk endring: På 1020-tallet streifet vikingene rundt på havet i vikingskip og bodde med husdyrene sine i langhus. I 1024 ble kirken etablert i Norge. Den tidligere naturreligionen ble forbudt ca. 200 år etter de første tegnene på kristendom i Norge.
   • Samfunnsendring: I Norge tok det 30 år med kamp for å sikre kvinner stemmerett, noe de endelig kunne gjøre i 1913.
   • For å oppsummere: Om 1000 år kan vi ha helt andre religioner, nye aktører kan ha blitt inkludert i demokratiet vårt, mennesker kan ha supersanser og andre sprø mutasjoner/epigenetiske endringer kan ha skjedd. 
3. Innfør en regel om at inntil videre antar vi at alt er mulig om 1000 år.. 
4. Gi elevene muligheten til å reise inn i framtiden: For å reise i tid må elevene lukke øynene og forestille seg hvordan verden ser ut om 1000 år. Spør dem om de kan se det for seg. Når de kan se den, forteller du dem at de er der og at de skal åpne øynene. Be dem beskrive jordboerne (kan være hvilken som helst art på jorda) og hvordan de lever. Be elevene forestille seg at de har supersanser, og be dem beskrive hvordan framtiden ser ut, lukter, høres ut og føles. 

Steg 4: Historiefortelling

(45 min.)

1. Fastsett spillereglene før du spør elevene (som én gruppe) om hvem hovedpersonene deres er. Fortell dem at reglene er at hovedpersonene deres
   1. skal være et team med én menneskelig og én ikke-menneskelig karakter;
   2. skal være originale (ikke Harry Potter eller en Tik-Tok-personlighet)
   3. Ikke skal bli drept 
   4. ikke skal bli utsatt for eller utsette andre for unødvendig vold.
2. Etabler hovedpersonene. Spør elevene hvem hovedpersonene er. Hjelp elevene med å komme på fargerike hovedpersoner ved å stille konkrete oppfølgingsspørsmål. (Hvordan ser de ut? Hvor gamle er de? Hva heter de? Hvordan kjenner de hverandre?). Bruk ideene fra trinn 2 som utgangspunkt hvis elevene sliter med å komme opp med ideer. Hjelp elevene med å sette sammen ideene deres til en “Frankenstein”-figur basert på innspillene. Bestem også
   1. hovedpersonenes styrker og svakheter
   2.  hovedpersonenes “hemmelige våpen”
   3. hovedpersonenes verdier
   4. hovedpersonenes mål
3. Visualiser hovedpersonene for elevene. En illustratør (det kan være en lærer eller en elev) tegner hovedpersonene på en tavle/et stort papir, etter hvert som de tar form.
4. Valgfritt: Bli hovedpersonene. Be elevene om å reise seg opp, lukke øynene og prøve å se for seg hovedpersonene i en setting. Be dem posere som en av hovedpersonene. Be elevene åpne øynene og se seg rundt.
5. Start historien sammen. Hovedpersonene drar ut på et oppdrag for å nå målet sitt. Fortelleren (læreren eller den inviterte skuespilleren) spør hva hovedpersonene gjør. Fortsett med spørsmål som f.eks: “Hva sa hun da?”. En forfatter (lærer eller frivillig) tar notater på en datamaskin, og teksten vises på en storskjerm, slik at elevene kan se historien bli skrevet i sanntid. 
6. Snart blir hovedpersonene stilt overfor et valg og må ta en avgjørelse. Sett opp to valg, begge skal være basert på hva hovedpersonene verdsetter. Del elevene i to grupper (eller flere), og gi dem hvert sitt alternativ å fortsette med. Historien deler seg nå i to retninger (eller flere hvis du lager flere enn to grupper). 
7. Fortsett historien i mindre grupper: La elevene ta historien og slippe seg løs! En historieforteller (lærer eller invitert skuespiller) hjelper gruppen med å fortsette å fortelle historien, og forfattere i hver gruppe fortsette å skrive historien på en datamaskin.
8. Avslutt historien individuelt: Påminn elevene nå om hovedpersonenes oppdrag. Vil hovedpersonene fullføre oppdraget, og hvordan? Be elevene om å hver for seg skrive og/eller tegne slutten av historien. Be elevene om å skrive under, og samle inn papirene til slutt.

Steg 5: Lag en bok

1. Sett historiene sammen i en fysisk eller digital bok. 
2. Valgfritt: En morsom hjemmelekse kan være at elevene skal lese boken for noen hjemme.

Hva man bør og ikke bør gjøre 

Gjør gjerne

• Husk at alt er mulig i framtiden! Dette er hovedregelen. En slik regel er enkel for mange elever, spesielt for små barn. Den kan imidlertid være utfordrende for lærere som er vant til å undervise om realistiske scenarier. 
• Innta en “ja, og”-holdning (“yes, and”), som er typisk for improvisasjonsleker. Vis begeistring for hver eneste idé elevene kommer med, for å oppmuntre kreativiteten deres og få dem til å føle seg stolte og selvsikre.
• Hvis en elev foreslår en idé som bryter med reglene, kan du spørre hele gruppen på en nysgjerrig og ikke-dømmende måte: “Er det i tråd med reglene?”, i stedet for å bare si “nei”. Du kan følge opp med for eksempel “Hva kan de gjøre i stedet?”

Tilpasning

Boken kan gjøres om til et manuskript til et teaterstykke. Aktiviteten kan gjentas som improteater, der elevene spiller historien i stedet for å fortelle den.

Vi inviterer deg til å tilpasse denne øvelsen til dine elevers spesifikke behov, blant annet ved å ta hensyn til nevrodiversitet. Når du tilpasser verktøy og aktiviteter for elever med nevrodiversitet, er det viktig å huske at det ikke handler om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, men slik de ønsker å bli behandlet. Spør, lytt og vær åpen for ulike måter å lære og engasjere seg på.

Referanser

Dette verktøyet er tilpasset av Climate Creativity fra den teatertilnærmingsbaserte 826-modellen. 826-modellen brukes i prosjektet Saga skriveliga ved Sølvberget bibliotek og kultursenter i Stavanger, Norge. 

826-modellen: https://826national.org/our-work/826-network/#global-movement 
Saga skriveliga: https://www.solvberget.no/artikler/saga-skriveliga