Forberedelser
- Les CLARITYs lærerveilednings avsnitt om klimaresiliens og sårbarhet
- Gjør deg kjent med lokale konsekvensene og framtidige risikoer knyttet til klimaendringer i ditt lokale økosystem.
- Utforsk de ulike nivåene av klimasårbarhet i ulike lokalsamfunn og befolkningsgrupper, i forhold til deres eksponering, følsomhet og kapasitet til å takle klimaendringene.
- Undersøk om det finnes lokal ekspertise og/eller lokale organisasjoner som kan bidra til å bygge resiliens og fremme regenerasjon.
Kompetanser og verktøy som læreren skal øve på på forhånd
Kompetanseområde 4.4 “Design for resiliens og regenerasjon” inneholder verktøy som kan brukes for å forstå klimasårbarhet og tilnærminger til å bygge klimaresiliens lokalt.
Steg i verktøyet
- Utforske
- Prosjekt
Steg 1: Utforske
- Gi elevene kart over lokalsamfunnet eller over vannskilleområdet som lokalmiljøet deres er en del av. Å jobbe på vannskilletivå er mer sammenhengende ut fra et vitenskapelig perspektiv, når det gjelder oppbygging av klimaresiliens. Det kan imidlertid være et for stort område for yngre elever. For dem kan det være enklere å begynne med lokalsamfunnet, eller til og med distriktet, hvis byen er spesielt stor.
- Bruk kartene til å forklare eksponering, følsomhet og kapasitet til å takle klimaendringene, ettersom de er avgjørende for klimasårbarheten. Eksponeringen for visse konsekvenser av klimaendringene er avhengig av topografien. Klimaendringene kan for eksempel føre til oversvømmelser i kystområder eller ved elver, varmeøy-effekten i tette byområder med begrenset tredekke og skogbranner i skogsområder rundt tettstedet. For å forklare klimafølsomhet kan du forklare at det er mer sannsynlig at visse grupper av mennesker, som spedbarn og eldre, har større sannsynlighet for å bli rammet av klimaendringene, for eksempel ved hetebølger eller oversvømmelser. Når det gjelder evnen til å takle klimaendringene, kan du ta et eksempel på hva det vil koste å reparere et hus som har blitt skadet av en flom, og se på gjennomsnittsinntektene til ulike befolkningsgrupper. Hvem ville ha råd til å reparere huset? Hvem vil få støtte fra familie og/eller venner mens reparasjonen pågår?
- Be elevene kartlegge hvilke områder som er utsatt for ulike konsekvenser av klimaendringene (se ressursene for en liste over konsekvenser av klimaendringene og relaterte tap), og hvis det er mulig, markere hvor de mest utsatte befolkningsgruppene befinner seg.
- Be elevene fremheve områder som utgjør ressurser i byggingen av klimaresiliens, for eksempel naturområder eller parker med grønt dekke som kan kjøle ned området, eller elver/innsjøer/kanaler/våtmarker i og rundt lokalsamfunnet, der folk for eksempel kan bade hvis det er hetebølge, eller som kan bidra til å begrense oversvømmelser ved å fungere som svamper. Blant ressursene oppfordres elevene også til å peke på lokale prosjekter som bidrar til å bygge klimaresiliens eller restaurere økosystem, inkludert steder der de kan lære og engasjere seg. Lokale prosjekter kan være for eksempel
- eventuelle kommunale klimatilpasningsplaner
- Initiativer eller prosjekter som bidrar til grønnere omgivelser, rewilding, permakultur eller urbant landbruk
- Initiativer eller prosjekter som støtter sårbare befolkningsgrupper (f.eks. eldre, hjemløse) i tilfelle hetebølger
- Universitetsprosjekter som bidrar til å analysere lokale klimadata eller klimatiltak
- Initiativer eller prosjekter som arbeider i skjæringspunktet mellom psykisk helse og klimaendringer (f.eks. løpende klimasirkler eller klimakaféer).
- Kartene kan lages med fargekoding, med multimedieverktøy eller som tredimensjonelle kartskulpturer, der elementer fra økosystem (f.eks. mose, kvister) kan inkluderes for å representere økosystem på kartet. Kartene vil gi en forståelse av både klimarisiko og klimaresiliens i det valgte området.
Steg 2: Prosjekt
- Om du gjør dette verktøyet om til et prosjekt, innebærer det at elevene får mer tid til å samle inn informasjon som ikke er lett tilgjengelig i eksisterende kart eller på nettet. Elevene kan bidra til å samle inn informasjon og skape ny kunnskap, blant annet om ikke-økonomiske tap og skader som allerede har oppstått lokalt. (Se ressursene nedenfor for en grafisk fremstilling av både klimapåvirkninger og tap og skader.)
- Ytterligere informasjon som det kan være lurt å samle inn:
- steder der klimaendringene allerede har hatt konsekvenser (f.eks. skogbranner eller insektangrep som ødelegger skog, lav vannstand i elver eller grunnvannsmagasiner),
- spesifikke dyre-, plante- eller sopparter som har blitt påvirket,
- skadet materiell eller immateriell kulturarv,
- samt økosystem eller steder som fortsatt er i ferd med å komme seg etter disse konsekvensene.
- Elevene kan kartlegge informasjon om klimaangst eller klimasorg lokalt, spesielt når en ekstrem hendelse knyttet til klimaendringer allerede har funnet sted. De kan kartlegge innbyggernes engasjementfori å håndtere klimaendringene og bygge klimaresiliens, samt hvilke typer tiltak de gjennomfører. De kan vise steder der det foregår kollektiv organisering for å håndtere klimaendringene og konsekvensene av dem. All annen informasjon som elevene mener kan være nyttig for å få mer kunnskap om klimapåvirkningene og iverksette kollektive tiltak for klimaresiliens, kan også vises på kartet.
- Kartet kan bli et svært nyttig (eventuelt også interaktivt) verktøy for lokalsamfunnet til å lære mer om seg selv og iverksette tiltak. Det vil også gjøre ikke-økonomiske tap og skader mer konkrete, noe som både kan være en lettelse for innbyggerne og svært nyttig informasjon for dem som organiserer seg for at sånne tap og skader skal bli bedre håndtert på politisk nivå.
- De mange intervjuene som elevene vil gjennomføre for å utvikle kartet, kan spille en viktig rolle i å legge grunnlaget for framtidige samarbeid i lokalområdet.
Hva man bør og ikke bør gjøre
Gjør gjerne
- Oppfordre elevene til å se på flere databaser og kart som allerede er tilgjengelige for dem på nettet og lokalt
- Ta kontakt med de lokale myndighetene for å få tilgang til noen kart. Tilby gjerne å dele kartene som elevene utvikler med de lokale myndighetene.
Pass på
- Ikke samle inn personlig informasjon om innbyggerne uten å sørge for at den er anonymisert, og at innbyggerne er klar over bruken av dataene deres.
Tilpasning
Du kan gjerne undersøke og bruke GIS eller noen nettbaserte verktøy for (3D-)kartlegging, hvis skolen eller universitetet har tilgang til dette.
Vi inviterer deg til å tilpasse denne øvelsen til dine elevers spesifikke behov, blant annet ved å ta hensyn til nevrodiversitet. Når du tilpasser verktøy og aktiviteter for elever med nevrodiversitet, er det viktig å huske at det ikke handler om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, men slik de ønsker å bli behandlet. Spør, lytt og vær åpen for ulike måter å lære og engasjere seg på.
Referanser
Dette verktøyet er utviklet av One Resiliens Earth.
3D Participatory Mapping: a model to promote socially-inclusive climate action. (2024, October 1). SERVIR SEA. https://servir.adpc.net/news/3d-participatory-mapping-model-promote-socially-inclusive-climate-action
The Transformative Power of 3D Participatory Mapping in the Yanesha Communal Reserve. (2024). IUCN. https://iucn.org/story/202307/transformative-power-3d-participatory-mapping-yanesha-communal-reserve
Participatory 3D mapping for land use planning and climate change adaptation | PANORAMA. (2019). https://panorama.solutions/en/solution/participatory-3d-mapping-land-use-planning-and-climate-change-adaptation
Leon, J. X., Hardcastle, J., James, R., Albert, S., Kereseka, J., & Woodroffe, C. D. (2015). Supporting Local and Traditional Knowledge with Science for Adaptation to Climate Change: Lessons Learned from Participatory Three-Dimensional Modeling in BoeBoe, Solomon Islands. Coastal Management, 43(4), 424–438. https://doi.org/10.1080/08920753.2015.1046808
Meguro, W., Briones, J., Failano, G., & Fletcher, C. H. (2024). A Science and Community-Driven Approach to Illustrating Urban adaptation to Coastal Flooding to inform management plans. Sustainability, 16(7), 2849. https://doi.org/10.3390/su16072849
USAID NASA SERVIR SEA. (2024, October 8). SERVIR SEA. https://servir.adpc.net/
Good practices in participatory mapping: A review prepared for the International Fund for Agricultural Development (IFAD). (2009). https://www.ifad.org/documents/38714170/39144386/PM_web.pdf/7c1eda69-8205-4c31-8912-3c25d6f90055
