Ikkevoldelig kommunikasjon

Forberedelser

Lag “scenariokort”: Disse kortene kan lages av papir eller papp, og på dem skal du skrive eller tegne et ubehagelig scenario som elevene skulle kunne havne i – for eksempel at de ikke blir tatt på alvor når de stiller alvorlige spørsmål (f.eks. om klima). Tenk på elevenes liv og sosiale dynamikk. Hvilke utfordringer kan de stå overfor? Prøv å bruke situasjoner som er relevante for dem. Se noen eksempler på slutten av verktøybeskrivelsen.

Kompetanser og verktøy som læreren skal øve på på forhånd

Verktøy 3.3.1 “Aktiv lytting” kan gi et solid grunnlag for dette verktøyet, men er ikke obligatorisk.
Verktøy 1.2.1 “Hjulet med klimafølelser” kan være en god aktivitet for elever som kanskje ikke er vant til å uttrykke følelser med ord.

Steg i verktøyet

Introduksjon til ikkevoldelig kommunikasjon
Nye vaner
Oppfølging

Steg 1: Introduksjon til ikkevoldelig kommunikasjon

Begynn aktiviteten med å stille spørsmaleine: “Har du noen gang blitt urolig, og har noen fått deg til å føle deg verre på grunn av det de sa?” Gi elevene tid til å dele sine erfaringer, hvis de føler seg komfortable med å gjøre det.
Introduser konseptet ikkevoldelig kommunikasjon. Sørg for å understreke hvordan ikkevoldelig kommunikasjon hjelper folk til å snakke på en måte som er forståelsesfull og empatisk, og som kan bidra til å løse problemer uten å såre andre menneskers følelser.
Forklar de fire nøkkelelementene i ikkevoldelig kommunikasjon. Det kan være nyttig å skrive dette på en tavle eller et stort ark.
1. Observasjoner: Beskriv det som skjedde uten å dømme
2. Følelser: Gi uttrykk for hva du føler om det som skjedde
3. Behov: Identifiser hva du trenger
4. Spørsmål: Spør på en vennlig måte om det du trenger.
Del klassen inn i grupper på 2-6 elever, og del ut 1-3 scenariokort til hver gruppe. På hvert scenariokort skal det stå et følelsesmessig vanskelig scenario som elevene i klasserommet kan møte på. Ett kort kan for eksempel være “Noen tok deg ikke på alvor da du stilte et alvorlig spørsmål (for eksempel om klima)”.
Få gruppene til å rollespille disse scenariene ved hjelp av ikkevoldelig kommunikasjon, der hver elev får sjansen til å uttrykke følelsene sine om scenariet til de andre i gruppen. Repeter de fire kjernetrinnene i ikkevoldelig kommunikasjon, og la elevene øve på å bruke den samme strukturen. Et eksempel på dette kan være:
- Observasjoner: Beskriv det som skjedde uten å dømme
  - “Jeg hørte/så at du ikke tok meg på alvor da jeg stilte et seriøst spørsmål (f.eks. om klima).”
- Følelser: Uttrykk hva du føler
  - “Jeg føler meg trist, frustrert, uviktig, uhørt.”
- Behov: Identifiser hva du har behov for
  - “Jeg trenger å føle at spørsmaleine mine blir lyttet til og tatt på alvor.”
- Spørsmål: Spør på en vennlig måte om det du trenger.
  - “Det ville utgjøre en stor forskjell for meg hvis du kunne ta spørsmålet mitt på alvor. Kan du gjøre det?”
Reflekter med elevene etter aktiviteten. Spør dem hvordan det føltes å bruke ikkevoldelig kommunikasjon. Endret det måten de tenkte på når det gjaldt hvordan de vanligvis kommuniserer? Ble det lettere å uttrykke følelsene sine? Dette er en god anledning til å diskutere empati og forklare at empati handler om å forstå både egne og andres følelser og behov. En god måte å avslutte på er å be elevene reflektere over hvordan de vil snakke med hverandre i framtiden.

Steg 2: Nye vaner

Utfordre elevene til å øve seg på å bruke ikkevoldelig kommunikasjon den neste uken. Hvis det er aktuelt, kan du be dem skrive ned alle forsøk eller innsikter i en dagbok.
Når uken er over, inviterer du de elevene som vil til å dele sine erfaringer med klassen.

Steg 3: Oppfølging

Lag en plass i klasserommet som kan fungere som oppslagstavle. Gi denne plassen navnet “Veggen for ikkevoldelig kommunikasjon”.
Ved siden av veggen kan du plassere lapper. Elevene kan skrive ned situasjoner og erfaringer de har løst ved hjelp av ikkevoldelig kommunikasjon, og henge dem opp på oppslagstavla. La denne veggen bygges opp med erfaringer på en organisk måte.
En gang i uken (eller måneden), hvis tiden tillater det, kan du rette oppmerksomheten mot oppslagstavla og lese opp noen av situasjonene som elevene har skrevet opp, slik at klassen kan vurdere og reflektere over dem.

Hva man bør og ikke bør gjøre

Gjør gjerne

Lag relevante og alderstilpassede scenariokort
Grupper elevene på en måte som gjør at de kan utvide perspektivet sitt.

Pass på

Ikke lag scenariokort som kan være traumatiske eller på annen måte upassende.

Tilpasning

Hvis elevene sliter med å forstå hva de skal gjøre, prøv å hjelpe dem ved å invitere et par frivillige elever til å vise aktiviteten foran klassen.

Hvis elevene allerede er kjent med ikkevoldelig kommunikasjon og selvrefleksjon, kan du velge å invitere dem til å lage sine egne scenariokort.

Hvis elevene dine sliter med å uttrykke følelser, kan du vurdere å vise dem Hjulet med klimafølelser (se ressursene i verktøy 1.2.1) eller å bruke det verktøyet først.

Vi inviterer deg til å tilpasse denne øvelsen til dine elevers spesifikke behov, blant annet ved å ta hensyn til nevrodiversitet. Når du tilpasser verktøy og aktiviteter for elever med nevrodiversitet, er det viktig å huske at det ikke handler om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, men slik de ønsker å bli behandlet. Spør, lytt og vær åpen for ulike måter å lære og engasjere seg på.

Referanser

Dette verktøyet er utviklet av Legacy17, og er inspirert av Marshall Rosenbergs konsept for ikke-voldelig kommunikasjon. Verktøyet er nøye tilpasset kompetanseheving spesifikt om klimaresiliens, samtidig som det er forankret i kjerneprinsippene i ikke-voldelig kommunikasjon – empati, klarhet og omsorgsfull dialog. Legacy17 har lenge vært opptatt av å integrere ikke-voldelig kommunikasjon i utdanning for bærekraftig utvikling, alltid med respekt for det opprinnelige rammeverket..

The Center for Nonviolent Communication. (n.d.). https://www.cnvc.org/

Eksempler på scenariokort som har med klima å gjøre

Her er noen eksempler på scenariokort som du kan tilpasse slik at de er relevante for elevene dine:

Scenario: Ideer om tiltak

Du deler en idé om klimaendringer og hvordan du kunne tenke deg å endre ting som du og andre gjør, for eksempel å starte en skolekompost, men noen ler og sier at det ikke vil gjøre noen forskjell.