Læringsutveksling mellom skoler

Forberedelser

• Etabler et samarbeid eller velg en eksisterende partnerskole
• Lær om konteksten som den andre skolen, organisasjonen eller universitetet befinner seg i 
• Definer maleine for prosjektet: fra å få et innblikk i ulike måter å bli påvirket av og reagere på klimaendringer på, til å planlegge et samarbeidsprosjekt for å bygge klimaresiliens. 
• Forutse elevenes mulige fordommer om den andre konteksten, og forbered informasjon som de kan få på forhånd. 

Kompetanser og verktøy som læreren skal øve på på forhånd

• Verktøy 5.4.2: Ikke-voldelig kommunikasjon 
• Noen verktøy under kompetanseområde 3 “Omfavne verdier som ivaretar alle levende vesener”
• Noen verktøy under kompetanseområde 4 “Åpne et mangfold av klimaresiliene og regenerative framtider” kan gjøres i klassen på forhånd eller sammen med partnerskolen

Steg i verktøyet 

1. Kort utforskning 
2. Regelmessige utvekslinger 
3. Samarbeidsprosjekter

Steg 1: Kort utforskning

1. Forbered nettmøtet med partnerlæreren din fra den andre skolen.
2. Under forberedelsene, og i diskusjon med partneren din, bør du avklare forventningene til læringsutvekslingen. Spørsmål dere kan ta opp i fellesskap, er
   1. Hva skal formatet på utvekslingen være? (F.eks. kort utforskning, samarbeidsprosjekt.)
   2. Hva ønsker vi å oppnå når det gjelder læringsmål, og i forhold til klimaresiliens? 
   3. Når det gjelder klimaresiliens, hvor mye vet vi om de aktuelle konsekvensene av klimaendringene i hverandres lokale kontekst, og hvor mye forventer vi at elevene skal forske på og lære?
   4. Hvilken klimahendelse/opplevelse kan vi trygt dele om, hvilket lokalt klimaprosjekt kan vi presentere?
   5. Kan vi diskutere lokale visjoner om en klimaresilient, biologisk mangfoldig, sammenkoblet, omsorgsfull og kreativ verden?
   6. Hvordan kan vi best støtte elevene i å diskutere disse visjonene? 
3. Før du tar kontakt med elever fra den andre skolen, bør du introdusere elevene til forventningene til utvekslingen og diskutere prinsipper for nysgjerrig og respektfull kommunikasjon. Sett av tid til å ta opp spørsmaleine og diskutere fordommene som noen barn kan ha.
4. Sørg for at teknologien fungerer på forhånd, og ha en reserveplan i tilfelle nettforbindelsen blir ustabil eller kuttet.
5. Forbered hver økt med ulike aktiviteter, og sett av god tid til utvekslinger mellom elevene. Her er en mulig agenda for en totimers økt (som også kan brukes både til en kort utforskende økt og til mer langsiktige, regelmessige utvekslinger og samarbeidsprosjekter):
   1. en kort introduksjon fra hver lærer om sitt land, sin skole og sin klasse
   2. inviter elever fra hver skole til å fortelle om hvordan miljøet deres er, og hvilke miljøproblemer de har vært vitne til og har lært om
   3. inviter elever fra hver skole til å fortelle om løsningene de har iverksatt eller er i ferd med å iverksette i landsbyen/byen sin for å løse klimakrisen
   4. inviter elevene til å reflektere over nye aktiviteter de ønsker å iverksette etter hvert som de lærer av andres erfaringer, 
   5. inviter elevene til å reflektere over nye visjoner som elevene ønsker å dele, utforske og/eller sette ut i livet som et resultat av utvekslingen. 
6. Det kan organiseres en oppfølgingssamtale for å diskutere hva utvekslingen har resultert i for hver enkelt skole, og for å reflektere over både utfordringene og mulighetene som utvekslingen har ført til. 
7. Gi elevene mulighet til å holde kontakten med hverandre hvis de ønsker det. 

Steg 2: Regelmessige utvekslinger

1. Flere av verktøyene under kompetanseområde 4 “Åpne et mangfold av klimaresiliente og regenerative framtider” kan brukes sammen med elever fra den andre skolen. Det vil øke mangfoldet av tanker og erfaringer som kan inngå i utforskningen av ulike regenerative framtider, og gjøre aktivitetene mer spennende. 
2. Sjekk hvilke deler av aktivitetene dere ønsker å gjøre sammen, og hvilke deler som er enklere å gjøre hver for seg på grunn av tekniske begrensninger. De ulike aktivitetstrinnene kan også gjennomføres over flere dager/uker.
3. Sørg for at barna får mulighet til å reflektere over utvekslingene ved å skrive dagbok eller ha korte oppsummeringsøkter på slutten av hver samtale. Disse refleksjonstidene kan også bidra til å få frem spesifikke følelser eller vanskeligheter som det kan være behov for å ta opp.

Steg 3: Samarbeidsprosjekter

1. Ulike samarbeidsprosjekter kan gjennomføres som en del av et læringsutvekslingssamarbeid. Disse samarbeidsprosjektene kan for eksempel omfatte parallelle lokale prosjekter for klimaresiliens, og bruke verktøyene som er oppført i kompetanseområde 5.2. “Lokale tiltak for klimaresiliens”. Det er også mulig å ha prosjekt som kun gjennomføres av én av partnerne, mens elever fra den andre partnerskolen følger prosjektet og bidrar til det med svar på spesifikke spørsmål og oppgaver. 
2. Å dokumentere lokale prosjekter med en overflod av både bilder og videoer, kan bidra til å skape engasjement og begeistring hos begge grupper.

Hva man bør og ikke bør gjøre 

Gjør gjerne

• Skaff deg en god forståelse av den kulturelle, økonomiske, sosiale og politiske konteksten der partnerskolen holder til. 
• Sørg for at kommunikasjonen med den andre læreren er åpen og tydelig, slik at eventuelle problemer knyttet til interkulturell kommunikasjon kan tas opp. 
• Bruk litt tid på å lære partneren din å kjenne før du går i gang med samarbeidsprosjekter. De tre implementeringsnivåene i dette verktøyet kan implementeres i rekkefølge.

Pass på

• Ikke anta at en partnerskole som ligger i et marginalisert område og/eller i det globale sør, har behov for din støtte, kunnskap, ekspertise eller andre ressurser. 
• Ikke ta initiativ til et samarbeidsprosjekt med en partnerskole som ligger i et marginalisert område og/eller i det globale sør, om det kan oppleves problematisk for dem. Vurder bare samarbeidsprosjekt med en partnerskole i et marginalisert område og/eller i det globale sør hvis det foreligger en klar forespørsel fra dem. Gi bare støtte hvis det blir bedt om det, og på den måten det blir bedt om.

Tilpasning

Hvis du forventer at elevene vil ha vanskeligheter med å ta ordet spontant, kan det være lurt å invitere dem til å forberede en presentasjon, gjerne i grupper, før de møter elevene på den andre skolen for første gang. 

Hvis sanntidsmøter er et problem på grunn av teknologiske begrensninger i begge ender, kan du vurdere å spille inn korte videoer som er forberedt på forhånd, eller sende ut brev, bilder og kunstverk.

Hvis elevene ønsker å ha direkte kontakt med hverandre, kan du vurdere å sette sammen små arbeidsgrupper med spesifikke aktiviteter som de skal jobbe med sammen, og et felles ansvar for respektfull interkulturell utveksling.

Det er mulig å gjennomføre mange av aktivitetene under kompetanseområde 4 “Åpne et mangfold av klimaresiliente og regenerative framtider” som felles aktiviteter med en annen skole, gjennom regelmessige utvekslinger. 

Vi inviterer deg til å tilpasse denne øvelsen til dine elevers spesifikke behov, blant annet ved å ta hensyn til nevrodiversitet. Når du tilpasser verktøy og aktiviteter for elever med nevrodiversitet, er det viktig å huske at det ikke handler om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, men slik de ønsker å bli behandlet. Spør, lytt og vær åpen for ulike måter å lære og engasjere seg på.

Referanser

Dette verktøyet er utviklet av One Resiliens Earth.

Global school exchanges. (n.d.). https://www.globalschoolexchanges.com/ 

ETwinning | European School Education Platform. (2024, October 10). https://school-education.ec.europa.eu/en/etwinning 

Mobility for pupils and staff in school education. (n.d.). Erasmus+. https://erasmus-plus.ec.europa.eu/programme-guide/part-b/key-action-1/mobility-school 

Mainsah, H., Morrison, A., & Edeholt, H. (2017). Building networks for knowledge exchange, and design strategies for climate futures. The Design Journal, 20(sup1), S102–S109. https://doi.org/10.1080/14606925.2017.1352660