Oversikt

Hvordan forholder dyr seg til hverandre og til omgivelsene sine? Hva har vi til felles med andre dyr, og hvordan er vi forskjellige? Hvilke eksempler kan vi finne på vår felles avstamning og på våre ulike tilpasninger som arter? Utforsk disse spørsmaleine gjennom observasjoner, refleksjoner, fakta og bevegelsesøvelser. Vi har inkludert forslag til refleksjonsspørsmål for å oppmuntre elevene til å tenke over måter å leve på som ivaretar alle levende vesener. Det oppfordres til vennlig latter, ufarlig utforskning og moro! Vi lærer og husker lettere når vi har det gøy. For dette verktøyet kan tilgang til dyr som elevene skal observere være så enkelt som å besøke et torg for å observere duer. Øvelsene krever ikke at elevene er nærme dyrene de observerer.

Kobling til læreplaner

Naturfag, Samfunnsfag, Tverrfaglige og globale kompetanser

Nøkkelkompetanser

Kritisk tenkning, Empati, Samhørighet, Kobling til naturen, Tilstedeværelse, Systemtenkning

Forberedende arbeid

  • Gjør deg kjent med de foreslåtte refleksjonsspørsmaleine, og velg ut et passende sted for elevens observasjoner av dyr.

Steg i verktøyet

  1. Velge og observere en art
  2. Beskrive dyrenes bevegelser og prøve dem ut
  3. Refleksjoner basert på observasjonene
  4. Forskning
  5. (Valgfritt tillegg) Presentere researchen for de andre elevene

Steg 1: Finne, velge og observere en art

  1. Ta med elevene til et område der du vet at det finnes dyr.
  2. Velg en art sammen med elevene. Alt etter hva du synes passer best for klassen din, kan du enten la hele gruppen velge en art, eller dele dem inn i mindre grupper, der hver gruppe velger en art som de skal observere.
  3. La alle observere de valgte dyrene i noen minutter.

Steg 2: Beskrive dyrenes bevegelser og prøve dem ut

  1. Be elevene beskrive bevegelsene til dyrene de har observert.
  2. La deretter elevene etterligne disse bevegelsene med sin egen kropp.
  3. Valgfritt: Reflekter sammen over opplevelsen, enten under eller etter aktiviteten. Du kan stille følgende spørsmål: Hvilke bevegelser føltes lette for deg? Hvilke føltes vanskelige eller var til og med umulige?
  4. Be elevene tenke over hvilke aspekter ved dyrets miljø som kan ha påvirket utviklingen av bevegelsene deres. (For eksempel at de løper raskt fordi de har trengt å unnslippe rovdyr, eller at de strekker seg høyt opp i trærne for å finne mat fordi det var mindre konkurranse om maten der oppe).

Steg 3: Refleksjoner basert på observasjonene 

  1. Oppfordre elevene til å diskutere og reflektere over likheter og forskjeller mellom mennesker og det valgte dyret. Bruk spørsmaleine nedenfor som inspirasjon, eller bruk dine egne og elevenes spørsmål. Del gjerne klassen inn i mindre grupper for å legge til rette for mer meningsfulle samtaler. For å reflektere over likheter og forskjeller mellom mennesker og det valgte dyret, kan du be elevene om å reflektere over følgende spørsmål:
    1. Hvor mange bein har dyret? 
    2. Hvor er øynene deres? 
    3. Kan de leve eller gå under vann? 
    4. Har de bein og knokler? Hvordan ser skjelettet deres ut? 
    5. Lever de i grupper eller aleine? Har de venner? 
    6. Går de saktere når det er kaldt vær? 
    7. Har de et bo eller rede? Hvordan ser det ut? 
    8. Hva er de redde for? 
    9. Opplever de og/eller tenker de på klimaendringer? 
  2. Be elevene forestille seg hvordan arten ser verden og hvordan de kommuniserer.

Steg 4: Koble refleksjonene til forskning og fakta

  1. Be elevene gjøre research om dyret de har valgt, og å undersøke om svarene og refleksjonene fra trinn 2 og 3 stemmer. Researchen kan gjøres på nett eller i bøker, og kan gjerne suppleres med en kort forelesning fra eller samtale med en som er ekspert på dyret.
  2. Be elevene sammenligne funnene fra researchen med antakelsene og forestillingene som ble uttrykt i trinn 2. Oppfordre elevene til å fortelle hva de har lært og hva som overrasket dem. 
  3. Be elevene om å tegne eller lage en collage som viser hvordan dyret de har valgt kommuniserer og/eller ser verden. Dere kan hente inspirasjon fra Marshmallow Laser Feast sitt prosjekt “In the eyes of the animal“.

Steg 5 (Valgfritt tillegg): Presentere researchen for de andre elevene

  1. Be elevene samle inn informasjon om arten de har valgt, med fokus på
    1. Hvordan opplever denne arten verden gjennom sansene sine? 
    2. Hvordan kommuniserer denne arten, og kanskje til og med samarbeider?
  2. Oppfordre elevene til å gjøre undersøkelser gjennom direkte observasjon (der det er aktuelt), se på videoer, gjøre undersøkelser på nettet eller i bøker, eller spørre en ekspert.
  3. Be elevene presentere forskningen sin på en kreativ måte, men ta hensyn til de praktiske begrensningene. Ideer til slike kreative presentasjoner kan være
    1. Et kort skuespill eller improvisasjonsteater som skal presenteres i klassen
    2. Fotografier, malerier, tegninger, tegneserier eller multimediekunstverk
    3. Tekster, for eksempel dikt, noveller eller essays
    4. En kort presentasjon med lysbildefremvisning
    5. Fysiske modeller
    6. En samling beskrivende AI-genererte bilder, basert på tekstmeldinger fra elevene, forutsatt at alle er klar over de etiske implikasjonene av denne praksisen. 
  4. Be elevene reflektere over hverandres presentasjoner. 

Hva man bør og ikke bør gjøre

Pass på

Ikke tving noen elever til å gjøre bevegelser de ikke ønsker å gjøre, eller til å snakke høyt til hele gruppen. Fokuser i stedet på å få omgivelsene og rommet til å føles så trygge, oppmuntrende og interessante som mulig for elevene.

Alternativ og tilpasning

Du kan kombinere aktiviteten med et besøk i for eksempel en dyrepark, og koordinere valget av arter med dyrepasserne. Deretter kan dere gjennomføre trinn 1-3, og for trinn 4 kan dere be dyrepasseren om å gi gruppen en kort presentasjon av arten dere har valgt.

Vi inviterer deg til å tilpasse denne øvelsen til dine elevers spesifikke behov, blant annet ved å ta hensyn til nevrodiversitet. Når du tilpasser verktøy og aktiviteter for elever med nevrodiversitet, er det viktig å huske at det ikke handler om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, men slik de ønsker å bli behandlet. Spør, lytt og vær åpen for ulike måter å lære og engasjere seg på.

Referanser

Dette verktøyet er utviklet av Climate Creativity. 

Schönfelder, M. L., & Bogner, F. X. (2017). Two ways of acquiring environmental knowledge: by encountering living animals at a beehive and by observing bees via digital tools. International Journal of Science Education, 39(6), 723–741.
https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/09500693.2017.1304670

Zahlreiche Metaanalysen zeigen, dass Mind-Body-Praktiken motorische, kognitive und affektive Funktionen in gesunden wie klinischen Populationen fördern. Siehe u. a.:

Han, Y. M. Y., Chan, M. M. Y., Choi, C. X. T., Law, M. C. H., Ahorsu, D. K., & Tsang, H. W. H. (2023). The neurobiological effects of mind–body exercise: a systematic review and meta-analysis of neuroimaging studies. Scientific Reports, 13(1). https://doi.org/10.1038/s41598-023-37309-4 

Mualem, R., Leisman, G., Zbedat, Y., Ganem, S., Mualem, O., Amaria, M., Kozle, A., Khayat-Moughrabi, S., & Ornai, A. (2018). The effect of movement on cognitive performance. Frontiers in Public Health, 6. https://doi.org/10.3389/fpubh.2018.00100 
Marshmallow Laser Feast. (2024, August 1). In the Eyes of the Animal — Marshmallow Laser Feast. https://marshmallowlaserfeast.com/project/in-the-eyes-of-the-animal/

Grunnleggende info

  • Aldersgruppe: 6+
  • Varighet: En eller to skoletimer (rundt 45–90 minutter), Lengre prosjekter
  • Gruppestørrelse:

  • Vanskelighetsgrad: Middels

  • Material-/plassbehov: Levende dyr som elevene kan observere – for eksempel fugler, sauer, biller eller øgler. Plass: Stille nok for samtaler, stort nok for bevegelsesøvelser.
  • Plassering: Fleksibel

Der det finnes dyr, for eksempel i nærheten av en innsjø, en park, et torg, en gård eller en dyrehage. Noen av trinnene foregår innendørs.

  • Samarbeid med eksterne partnere: Frivillig

Valgfritt for trinn 4