Sitte i naturen

Forberedende arbeid

• Prøv ut øvelsen selv først
• Ta med dagbøker til elevene

Steg i verktøyet

1. Introduksjon
2. Valg av sitteplass
3. Sitte i naturen 
4. Refleksjon

Steg 1: Introduksjon

1. Bestem hvor lenge elevene skal være på sittestedet. Vanligvis er 10-20 minutter et godt utgangspunkt. Tilpass varigheten etter elevenes alder og oppmerksomhetsspenn.
2. Begynn med å forklare formålet med aktiviteten for elevene. Legg vekt på at det handler om å bygge en dypere kontakt med naturen, forbedre observasjonsevnen og fremme en følelse av ro og tilstedeværelse.
3. Engasjer elevene i en samtale om hvorfor det kan være gunstig å tilbringe tid i naturen, spesielt i forbindelse med klimaresiliens. Diskuter hvordan det å være i naturen kan hjelpe oss til å forstå og sette større pris på miljøet. 
4. Fastsett regler for aktiviteten, for eksempel:
   1. Vær stille og unngå distraksjoner (ikke snakk, bruk telefon eller liknende).
   2. Hold deg på samme sted, beveg deg minimalt.
   3. Observer med fire sanser – syn, hørsel, lukt og berøring.

Steg 2: Valg av sitteplass

1. Veiled elevene i valg av sitteplass. Det bør være et trygt og behagelig sted i naturen der de kan sitte stille og uforstyrret. Det kan være et sted i skolegården, en park, en skog eller til og med et stille hjørne med noen planter eller trær.
2.  Oppfordre elevene til å velge et sted de kan komme tilbake til regelmessig. Målet er å besøke det samme stedet gjentatte ganger for å observere endringer og bygge en kontakt med stedet.
3. Før elevene går ut til sitteplassen sin, kan du veilede dem til å samle oppmerksomheten gjennom en kort øvelse i mindfulness. Dette kan for eksempel være å puste dypt eller å fokusere på lydene rundt seg. Minn dem på at de skal bevege seg sakte og rolig og respektere de naturlige omgivelsene. 

Steg 3: Sitte i naturen

1. Når elevene har kommet til sitteplassen sin, kan du be dem begynne med å observere omgivelsene. Oppfordre dem til å legge merke til små detaljer: fargen på bladene, lyden av vinden, følelsen av bakken under dem. 
2. Etter noen minutter kan du gi elevene noen ledetråder som kan hjelpe dem med å styre tankene deres. Det kan for eksempel være
   1. Hva er det mest interessante du legger merke til?
   2. Miljøet rundt deg, hvordan forandres det over tid?
   3. Hvilke følelser eller tanker dukker opp når du sitter her?
   4. Hvilke naturlige elementer kan du nå fra der du sitter?
3. Oppfordre elevene til å dokumentere observasjonene sine i en notatbok eller dagbok. De kan skrive, tegne eller til og med lage dikt eller historier basert på opplevelsene sine. Gi rom for kreativitet! Kanskje vil elevene tegne, skrive historier eller komponere et kort naturinspirert stykke basert på observasjonene de har gjort på sittestedet sitt.

Steg 4: Refleksjon

Etter Sitte i naturen-stunden kan du samle gruppen for å dele erfaringer. Dette kan være en kort delingssirkel der elevene beskriver hva de observerte, hvordan de følte seg, og eventuelle innsikter de har fått.

Hva man bør og ikke bør gjøre

Gjør gjerne

• Oppfordre alle elevene til å finne en plass. Noen kan trenge hjelp til å velge eller fokusere på plassen sin. Tilby ekstra støtte til disse elevene. Andre kan bli naturlig tiltrukket av et bestemt sted og ha lett for å nyte opplevelsen fra begynnelsen av.
• Fremme positivt engasjement. Anerkjenn de ulike måtene elevene knytter seg til sittestedet sitt på – enten det er ved å tegne, skrive dagbok eller bare sitte stille.

Pass på

• Ikke tving frem deltakelse. Hvis en elev ikke er interessert eller ikke kan følge med på aktiviteten, bør du unngå å insistere. I stedet kan du forsiktig lede dem ut av gruppen for å minimere distraksjoner for andre.
• Men, du må heller ikke ignorere manglende engasjement! Hvis en elev virker uinteressert, kan du ta initiativ til en en-til-en-samtale for å finne ut hvordan du kan gjøre aktiviteten mer meningsfull eller tilgjengelig for eleven.

Alternativ og tilpasning

For yngre elever eller de som kanskje sliter med å sitte stille, kan du vurdere en lekbasert tilnærming. Begynn med en enkel lek, som gjemsel i naturen, og la dem deretter få litt tid aleine på gjemmestedet de har valgt. Dette kan fungere som en introduksjon til aktiviteten på en mer leken og engasjerende måte.

Vi inviterer deg til å tilpasse denne øvelsen til dine elevers spesifikke behov, blant annet ved å ta hensyn til nevrodiversitet. Når du tilpasser verktøy og aktiviteter for elever med nevrodiversitet, er det viktig å huske at det ikke handler om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, men slik de ønsker å bli behandlet. Spør, lytt og vær åpen for ulike måter å lære og engasjere seg på.

Referanser

Louv, R. (2008). Last Child in the Woods: Saving Our Children from Nature-Deficit Disorder. https://richardlouv.com/books/last-child/ (Highlights the benefits of unstructured play in nature for cognitive and emotional development)

Gray, P. (2011). The Decline of Play and the Rise of Psychopathology in Children and Adolescents. https://files.eric.ed.gov/fulltext/EJ985541.pdf (Emphasizes the importance of free play in natural settings for mental health and resilience)

Darwin, C. (1872). Origin of Species: sixth British edition, p. 429 https://darwin-online.org.uk/Variorum/1872/1872-429-c-1869.html 

Kuo, M., Barnes, M., & Jordan, C. (2019). Do experiences with nature promote learning? converging evidence of a Cause-and-Effect relationship. Frontiers in Psychology, 10. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2019.00305 (Shows that time in nature improves attention, learning, and creativity).

Sando, O. J., Kleppe, R., & Sandseter, E. B. H. (2021). Risky Play and Children’s Well-Being, Involvement and Physical activity. Child Indicators Research, 14(4), 1435–1451. https://doi.org/10.1007/s12187-021-09804-5 (Discusses how outdoor activities that involve risk-taking build resilience and problem-solving skills in children.)