Forberedende arbeid
- Forbered deg ved å ha en kort idémyldring aleine der du skriver ned noen eksempler på ledekester, og inkluder spørsmål og svar om følelser og emosjoner. Du kan dele noen av disse eksemplene i introduksjonen for å støtte elevene under øvelsen. Sørg også for at alle elevene har tilgang til en dagbok – det kan være en digital dagbok på datamaskinen, eller en vanlig dagbok eller bok. Hvis øvelsen foregår i klassen, bør du skape et stille og rolig miljø uten forstyrrelser.
Kompetanser og verktøy som læreren skal øve på på forhånd
- Bli kjent med begreper for følelser og emosjoner. Det kan være verdifullt å utforske de mange ulike følelsene vi kan føle, for eksempel ved å velge en bokstav og slå opp alle følelsene som begynner med bokstaven “c”. Du kan også sjekke ut ressurser som nevnes på slutten av dette verktøyet, og sjekke ut verktøy 1.2.1: Hjulet med klimafølelser.
A tevékenység szintjei
- Prøv ut i klassen
- Nye vaner
- Oppfølging
Steg 1: Prøv ut i klassen
- Be elevene trekke pusten dypt to ganger og riste forsiktig på skuldrene.
- Introduser ledeteksten du har forberedt. Det kan være noe veldig enkelt og generelt, for eksempel: Hva føler du i dag? Eller det kan være en oppfølging etter en diskusjon eller en hendelse med klimarelatert innhold, for eksempel: Hvordan følte du deg da du hørte/så/opplevde hendelsen? Det kan også handle om et tema de selv velger, kanskje dagens hendelser, eller du kan oppfordre dem til å skrive om noe som har plaget dem.
- Avhengig av hvilken ledetekst du velger, kan du først gi et eksempel, f.eks. om dine egne følelser knyttet til en bestemt hendelse. Du kan fortelle fritt eller lese opp et forberedt eksempel. Oppfordre elevene til å uttrykke følelsene sine, og gi dem tid til å sette navn på hver enkelt følelse. Du kan gjerne gi eksempler på følelser. Begynn i det små. Gi dem bare noen få minutter til å skrive (5-10 min). Vær tydelig med at det ikke finnes noen regler, og at det ikke finnes noen feil måte å gjøre dette på. De skal ikke bekymre seg for rettskriving og tegnsetting – ingen er her for å dømme dem. Gjør det også klart at det de skriver er privat.
- Etter at du har introdusert oppgaven, inviterer du elevene til å skrive. Noen trenger kanskje litt tid til å roe tankene og bruke noen minutter på å samle tankene, mens andre kan begynne å skrive med en gang.
- Det kan være lurt å avslutte øvelsen med å spørre om noen ønsker å dele noe de har skrevet, eller bare nevne en følelse som de har skrevet ned som svar på ledeteksten. Det kan være lurt å skrive ned disse følelsene på f.eks. post-it-lapper på en tavle om man ønsker å få i gang en gruppediskusjon etter skrivestunden.


Elever skriver i dagbøkene sine mens de tilbringer tid i naturen. Foto: Carmelo Zamora, REAL School Budapest
Steg 2: Nye vaner
- La elevene gjenta denne øvelsen flere dager i uken i en måned. Hvis du underviser i en klasse der du bare gjør denne øvelsen én gang i uken, foreslår vi at du fortsetter i 2-3 måneder. I løpet av denne tiden vil elevene bli mer villige til å skrive om følelsene sine. Når de ser tilbake på det som de tidligere beskrev i dagboka som store, utfordrende følelser, kan de følelsene nå virke mindre overveldende ettersom det har gått litt tid. Dette kan bidra til å bygge selvtillit og emosjonell resiliens i møte med vanskeligheter.
- Oppmuntre elevene til å begynne å skrive dagbok som en hjemmeøvelse. I så fall bør du oppmuntre elevene til å velge en tid på dagen som passer best for dem til å skrive dagbok. Et fast tidspunkt er nyttig for å bygge regelmessighet.
Steg 3: Oppfølging
- Diskuter med elevene hvordan de opplever øvelsen, og om de vurderer å fortsette å skrive dagbok.
- Oppmuntre de elevene som ønsker det til å danne emosjonelle læringspar i klassen. Medlemmene i disse parene kan begynne å dele dagbokoppgavene sine fra tid til annen og diskutere oppgavene og/eller følelsene sine i en privat setting.
Hva man bør og ikke bør gjøre
Gjør gjerne
- Når det gjelder trinn 4 på steg 1 i dette verktøyet, kan det hende at elevene ikke kommer i gang med å skrive, eller at de blir urolige mens de skriver, og det er helt greit. I slike tilfeller kan det være lurt å invitere dem til å skrive om skriving. Det kan hjelpe dem å lære mer om seg selv.
Alternativ og tilpasning
Vi inviterer deg til å tilpasse denne øvelsen til dine elevers spesifikke behov, blant annet ved å ta hensyn til nevrodiversitet. Når du tilpasser verktøy og aktiviteter for elever med nevrodiversitet, er det viktig å huske at det ikke handler om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, men slik de ønsker å bli behandlet. Spør, lytt og vær åpen for ulike måter å lære og engasjere seg på.
Ressurser
På denne siden finner du et engelsk ordforråd for å snakke om følelser: https://www.centervention.com/list-of-emotions-135-words-that-express-feelings/
Her finner du et hjul med følelser, tilpasset ulike aldersgrupper, som kan være til hjelp: https://media.centervention.com/pdf/Feelings-Wheel.pdf
Referanser
- Finn ut mer på Greater Good in Education, en gratis ressurshub for lærere fra UC Berkeley’s Greater Good Science Center:
https://ggie.berkeley.edu/practice/student-self-check-in-journal/ - Mer informasjon om dagbøker (og andre verktøy) finner du på hjemmesiden til Transformation Hosts International (THI), som er et fellesskap for transformativ læring og for å være vertskap for den sosioøkologiske overgangen:
https://hostingtransformation.eu/method/guided-journaling/ - Mer om vitenskapen bak det å skrive dagbok:
Blake, T. (2005). Journaling; An active learning technique. International Journal of Nursing Education Scholarship, 2(1). https://doi.org/10.2202/1548-923X.1116 - Mer om vitenskapen bak det å skrive dagbok for resiliens:
Lohner, M. S. & Aprea, C. (2021). The Resilience Journal: Exploring the Potential of Journal Interventions to Promote Resilience in University Students. Frontiers in Psychology, 12. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2021.702683 - Mer om sammenhengen mellom mental helse og det å skrive dagbok:
ttps://positivepsychology.com/benefits-of-journaling/

