Framtidsverksted

Forberedelser

• Gjør deg kjent med hva framtidskompetanse er, og hva det kan bidra med.
• Definer et tema for framtidsverkstedet: Hvilken framtid skal dere snakke om? Det kan være “skolens framtid”, “byens framtid”, “naturens framtid”, etc …
• Skriv ut noen isfjellmodeller med de fire relevante lagene (se illustrasjonen nedenfor)

Kompetanser og verktøy som læreren skal øve på på forhånd

• Verktøy 3.4.1: Isfjellsmetaforen
• Verktøyene under kompetanseområde 1.3: Bevegelse for å redusere klimaangst
• Optional
  • Verktøy 4.1.1: Utforske solarpunk-kunst, i tilfelle du ønsker å ta med kunst i framtidsverkestedet
  • Verktøy 4.2.1: Se for deg den vakreste framtiden

Steg i verktøyet

1. Utforske framtida og oppdage egne antakelser
2. Omformulere
3. Tenke nytt

Steg 1: Utforske framtida og oppdage egne antakelser

1. Sørg for at alt materiell er klart: Post-its, tusjer, A3-papirark og plass til å lage skulpturer, collager, bilder og gjenstander for å representere ulike mulige framtider. 
2. Introduser framtidsverkstedet ved å forklare at framtidskompetanse er en evne som styrker fantasien vår og lar oss se flere mulige framtider – og at vi kan bruke disse framtidsbildene til å se ting annerledes i nåtiden. 
3. Forklar at flere dimensjoner av klimavitenskapen utgår fra framtidsscenarioer basert på data om Jorda, samt data om økonomien, samfunnet og styresettet vårt. Prognoser og scenarier er basert på observerte fenomener, trender og ekstrapoleringer. Disse strukturerte og systematiske metodene, som definerer mulige resultater for å forberede seg på framtiden, faller inn under paraplybegrepet prognoser. Framtidskunnskap, derimot, kan hjelpe oss til å forstå antagelser og fordommer som prognosene er basert på, og kan hjelpe oss til å forholde oss annerledes til framtiden. 
4. Introduser temaet for framtidsverkstedet som elevene skal jobbe med. Eksempler på dette kan være “Planetens helse i framtida”, “Helse og trivsel i framtida”, osv. Temaet du velger bør være noe som elevene kan relatere til og se for seg. Gi gjerne noen definisjoner for å hjelpe elevene.
5. Du kan starte med et polak-spill, der elevene fordeler seg i rommet basert på hvordan de svarer på ulike spørsmål. Du finner mer informasjon om polak-spillet her.
6. Lag deretter grupper på 6-8 elever, la dem sitte i sirkler rundt bordene, og del ut skrive- og tegnematerial til dem. 
7. Inviter dem til å delta i noen praktiske øvelser der det ikke finnes noen riktige eller gale svar, og der de kan bruke fantasien sin fullt ut. 
8. Første øvelse: den mest sannsynlige framtiden. Her kan du begynne med å dele noen trender, data og scenarier knyttet til utslipp av klimagasser og planetens grenser frem til 2100.
   1. Minn gjerne elevene på pusteteknikker og bevegelser de kan øve på, hvis informasjonen du har delt får dem til å føle seg engstelige eller overveldet (se kompetanseområde 1).
   2. Be elevene lukke øynene og forestille seg at de våkner opp i år 2075. Det bør være slik de tror verden mest sannsynlig vil se ut i 2075, basert på det de vet om nåtidas prognoser. De er ikke en eldre versjon av seg selv, de er den samme personen, bare at de våkner opp i en verden i 2075. Be dem tilbringe litt tid i 2075. Hvordan ser det ut, hvordan lukter det og hvordan føles det? Hva er overskriftene i media? Hvordan ser [temaet for framtidsverkstedet] ut i 2075? 
   3. Be elevene bruke noen minutter på å skrive ned eller tegne høydepunktene fra tankene sine om verden i 2075. 
   4. Be elevene dele høydepunktene sine med de andre medlemmene i den lille gruppen. De kan begynne med å plassere ut ord eller bilder om verden i 2075 på de ulike nivåene av isfjellet (se verktøy 3.4.1 for mer informasjon om isfjellsmodellen). Hvis elevene ikke har studert isfjellet fra før, kan du introdusere de ulike nivåene veldig kort. Det er helt greit om ikke alle ordene eller bildene er plassert på “riktig” sted på isfjellsmodellen. 
   5. Be hver gruppe om å dele høydepunktene fra diskusjonen med de andre gruppene ved å vise frem isfjellene sine. 

Akkurat som et isfjell bare viser litt over vann, og skjuler det meste under, handler denne modellen om å se dypere enn bare det vi først legger merke til. Når vi skal forstå et problem eller en situasjon, kan vi bruke fire nivåer:

• Overskrifter – det vi ser og hører i nyhetene (f.eks. “unge er mye på mobilen”).
• system – regler og vaner som former det vi ser (f.eks. sosiale medier og telefonbruk i skolen).
• Verdensbilder – hvordan vi tenker og forstår verden (f.eks. “det er viktig å være tilgjengelig hele tiden”).
• Myter og metaforer – dype ideer og bilder vi har (f.eks. “mobilen er en del av hvem jeg er”).

Jo dypere vi går, jo mer kan vi forstå – og kanskje forandre – det som skjer.

9. Andre øvelse: den mest ønskelige framtiden. Her kan du invitere elevene til å bevege seg fra den sannsynlige framtiden til en ønskelig framtid. Du kan begynne med å dele noen bilder av en ønskelig framtid, for eksempel Solarpunk-kunstverk eller andre bilder som viser eksempler på hva ønskelige framtider kan se ut som.
   • Be elevene lukke øynene og forestille seg at de våkner opp år 2075, og at verden er akkurat sånn som de aller mest ønsker seg. De er ikke en eldre versjon av seg selv, de er den samme personen som våkner opp i 2075. Be dem tilbringe litt tid i denne fantastiske versjonen av år 2075 for dem. Hvordan ser det ut? Hvordan lukter og føles det? Hva er overskriftene i media? Hvordan ser [temaet for framtidsverkstedet] ut i den mest ønskelige versjonen av 2075? 
   • Be elevene bruke noen minutter på å skrive ned eller tegne høydepunktene i sin visjon eller opplevelse av den ønskelige verden i 2075. 
   • Oppfordre elevene til å dele høydepunktene sine med de andre medlemmene i den lille gruppen. De kan begynne å sette noen ord eller bilder om den ønskelige verden 2075 på de ulike nivåene i isfjellet (se igjen verktøy 3.4.1 for mer informasjon). Det er fortsatt greit om ikke alle ordene eller bildene plasseres på “riktig” sted i isfjellet. 
   • Be hver gruppe om å dele høydepunktene fra diskusjonen med de andre gruppene ved å vise frem isfjellene sine med Post-its eller bilder på.
10. Forklar elevene at denne første fasen handler om å avdekke de visjonene de har nå om både sannsynlige og ønskelige framtider, og at disse visjonene sannsynligvis er påvirket av tallene, tendensene og bildene de så på før øvelsene. 
11. Du kan forklare mer om isfjellet (verktøy 3.4.1) nå, hvis du ønsker det.

Steg 2: Omformulere

1. Be elevene gå tilbake til gruppene sine, og i stedet for å be dem se for seg enten en sannsynlig eller en ønskelig versjon av framtiden, ber du dem om å lytte til et annet framtidsscenario, som kalles et “reframe”-scenario: et scenario som hjelper elevene med å stille spørsmål ved de antagelsene og fordommene om framtiden som de har gitt uttrykk for i den første fasen av framtidsverkstedet. 
2. Et mulig “reframe”-scenario om framtiden for planetens helse kunne være
   1. “Tenk deg at du våkner opp i år 2075, og at menneskers helse ikke lenger er en prioritet. Hele helsesystemet fokuserer på helsen og velferden til planter, dyr og sopp“. 
3. For mer veiledning og ideer om reframe-scenarioet, se avsnittet med referanser og ressurser nedenfor. 
4. Når du har delt scenariet, ber du elevene om å bruke noen minutter på å reflektere og svare på følgende spørsmål: Hva får scenariet deg til å føle? Hva gjør deg nysgjerrig på dette scenarioet? Hva tok du for gitt om framtiden før du hørte dette scenarioet? 
5. Be elevene om å lage en 3D-skulptur eller collage av den omdefinerte verdenen i gruppen sin, uten for mye diskusjon, ved å bruke alt materialet som er tilgjengelig. Dette arbeidet vil bidra til å identifisere antakelser og fordommer om framtiden. 
6. Gi hver gruppe muligheten til å presentere skulpturen/collagen sin for de andre gruppene.

Steg 3: Tenk nytt

1. La elevene få vite at Steg 3 handler om å komme tilbake til nåtiden og reflektere over opplevelsen. 
2. Gi elevene muligheten til å utforske og sammenligne Steg 1 sine sannsynlige og ønskelige framtider, samt den omformulerte framtiden i Steg 2. 
3. Be elevene svare på følgende spørsmål i forbindelse med temaet for framtidsverkstedet deres.
   1. Var det noen tilnærminger til [temaet for framtidsverkstedet] som du ikke har tenkt på før? 
   2. Finnes det ulike måter å [temaet for framtidsverkstedet] på som du ikke hadde tenkt på før? 
   3. Hadde du spørsmål eller ideer du syntes var viktige før øvelsen, men som virker mindre viktige nå?
4. Be elevene ta opp disse spørsmaleine ved å stille nye spørsmål. Be hver gruppe velge ut tre av de mest interessante spørsmaleine som dukker opp, og dele dem med resten av gruppen.
5. Be elevene reflektere over spørsmaleine som ble valgt ut.
6. Avslutt aktiviteten med en oppsummering av de tre trinnene og den tilhørende læringskurven, samt med mer informasjon om formålet med aktiviteten når det gjelder å bygge opp elevenes framtidskompetanse.

Hva man bør og ikke bør gjøre 

Gjør gjerne

• Understrek at det ikke finnes noen rett eller gal framtidsvisjon, ettersom det ikke er mulig å vite hvordan framtiden vil se ut i 2075. Å dele visjoner om sannsynlige eller ønskelige framtider handler ikke om å være vitenskapelig nøyaktig, men om å tilby en mulighet til å utvide fantasien. 
• Ta imot alle visjoner og spørsmål med nysgjerrighet.

Pass på

• Ikke karaktersett øvelsen.
• Ikke velg den “beste” visjonen om en ønskelig framtid for å jobbe mot akkurat den. De sannsynlige framtidsbildene som kommer til uttrykk i aktiviteten er enkle representasjoner fra klassen på et gitt tidspunkt, og er ikke ment å brukes bokstavelig for å definere en ny misjon for klassen.

Tilpasning

Oppfordre gjerne elevene til å tegne i stedet for å skrive elementer av framtidsvisjonene sine. 

Når du utforsker Steg 2: Omformulere, kan du tilby en rekke alternativ og kunstformer for å skape og utforske den omformulerte verdenen. Det kan for eksempel være å tegne, lage collager, lage skulpturer, fremføre korte skuespill eller tableaux vivants.

We invite you to adapt this activity to the specific needs of your learners, including by taking into account their neurodiversity. When adapting tools and activities for neurodivergent learners, please note it is not about treating others how you want to be treated, but how they want to be treated. Ask, listen, and stay open to different ways of learning and engaging. 

Referanser

Dette verktøyet er tilpasset fra ressurser fra Erasmus+ FUTURES-prosjektet av One Resilient Earth. 

En veiledning for et 3-timers framtidsverksted. I denne veiledningen finner du en mer presis beskrivelse av et polak-spill. 

Det er komplekst å gjennomføre en framtidslab, og det kan være lurt å få tilgang til en dedikert opplæring som tilbys av for eksempel One Resilient Earth, eller en annen akademisk organisasjon som er med i UNESCOs Futures Literacy Chairs-nettverk.

• Demystifying Futures Literacy
• Teaching Futures
• What is Futures Literacy and why is it important?
• Futures literacy laboratory playbook: an essentials guide for co-designing a lab to explore how and why we anticipate
• Transforming the Future is essential reading, and offers a theoretical approach as well as practical case studies of FLLabs
• Embracing Complexity – R.Miller
• Making experimentalist Leadership practical – R. Miller 

Bentz & Ristic Trajkovic (Eds.) (accepted) Imagining, Designing and Teaching Regenerative Futures: Creative Approaches and Inspirations From Around the World, the Science for Sustainable Societies, Springer Nature. Expected publication is August 2025.