Forberedende arbeid
- Dette verktøyet utgjør forberedende arbeid for alle andre verktøy og aktiviteter under kompetanseområde 1: Skape et trygt rom for klimafølelser og traumer.
Kompetanser og verktøy som læreren skal øve på på forhånd
- Les lærerveiledningen grundig i forhold til klimafølelser og klimatraumer.
- Du kan gjerne titte på verktøy 1.2.1: Hjulet med klimafølelser
Steg i verktøyet
- Forstå hvordan følelser påvirker oss
- Skape trygghet for elevene hver dag
- Kartlegge og etablere et emosjonelt støttesystem
Steg 1: Forstå hvordan følelser påvirker oss
- Vi lever i et samfunn der de færreste av oss er rustet til å forstå og respondere på egne og andres følelser uten skyldfølelse, skam, distanse og iblant ufrivillig vold. Når en person blir følelsesmessig overveldet på måter eller i situasjoner der det ikke er sosialt akseptert (f.eks. på skolen), er det derfor sannsynlig at vedkommende føler seg spesielt isolert eller til og med kan bli straffet.
- Begynn med å øve på følelsesmessig bevissthet med deg selv ved å tenke på resiliensvinduet hver gang du har mulighet (se illustrasjonen nedenfor). Still deg selv spørsmalene: Hvor er jeg akkurat nå, nærmer jeg meg utkanten av den grønne sonen? Vet jeg hva jeg skal gjøre for å regulere meg selv når jeg havner i hyperaktivitet (over-aktiv) eller hypoaktivitet (for lite aktivitet)?
- Lær deg å legge merke til tilstandene elevene dine er i. Gråt kan være et synlig tegn på stress, men det finnes jo andre måter å uttrykke følelser på.
- Tenk på at elever som virker ekstremt rolige, stille eller føyelige, faktisk kan oppleve dysregulering i form av hypoaktivitet. Hypoaktivitet kan gi barn som virker “avstengte” og apatiske.
- Tenk på at elever som er overreaktive, banner eller kommer for sent, også kan oppleve dysregulering, antagelig her i form av hyperarousal. Adferdene kan være tegn på stress, ikke nødvendigvis på ulydighet eller trass.
- Lær deg å kjenne igjen tegn på tidligere traumer og/eller posttraumatisk stresslidelse. Traumer er en enkeltstående eller vedvarende opplevelse av å være utrygg, uten støtte og med en følelse av hjelpeløshet i situasjonen. Det er som om en del av nervesystemet fryser fast i den opplevelsen, og dette kan skape et fastlåst minne i kroppen. Hvis det senere oppstår en triggende situasjon, kan eleven som opplevde traumet bli “sparket tilbake i tid” til tilstanden som de opplevde da det første traumet inntraff. I den tilstanden har ikke eleven mye valg når det gjelder hvordan hen skal oppføre seg, det er mye som skjer på refleks i kroppen da. Da er det viktig at elevene ikke straffes for det de gjør, ikke blir fortalt at de gjør noe galt, og de heller ikke avvises.
- Tenk på at det å unngå å snakke om (klima)følelser, betyr ikke at følelsene ikke er der. Det betyr bare at de gjemmes bort. Da skaper du de rette forutsetningene for traumer, via mangel på støtte. Det kan også skape grobunn for mobbing: hvis et barn gråter og du ikke har lagt grunnlaget for at det er greit å reagere emosjonelt, kan barnet bli mobbet for reaksjonene sine. For å begrense risikoen for traumer er det derfor avgjørende å få elevene til å føle at de er trygge, at de får uttrykke seg og at de betyr noe.
Steg 2: Skape trygghet for elevene hver dag
- Gjør små tiltak jevnlig for å skape en trygghetskultur i klasserommet. For å være best mulig forberedt på å håndtere klimafølelser og traumer, må du som lærer være oppmerksom på og anerkjenne hverdagens ikke-traumatiske påkjenninger som elevene opplever. Dette vil bidra til å skape trygghet, tilhørighet og verdighet, samt utvikle kompetanser og ferdigheter som er avgjørende for å håndtere konsekvensene av klimaendringene.
- Gi elevene individuell anerkjennelse på daglig basis, blant annet ved hjelp av følgende tiltak. Det kan hjelpe elevene til å vite at du bryr deg om dem, og at du kan hjelpe dem med å regulere nervesystemet hvis de har det vanskelig.
- Gi dem en varm velkomsthilsen, uansett hva de har gjort dagen før.
- Se opp og takke elevene og bruke fornavnet deres når du roper opp.
- Husk navnet til hvert enkelt barn, og bruk det til å anerkjenne dem når du går forbi dem i gangen.
- Gjør det trygt for elevene å uttrykke følelsene sine i klasserommet ved å være forberedt på at det kan oppstå følelser når det deles urovekkende informasjon, og på at ulike elever kan ha ulike følelsesmessige reaksjoner på informasjonen. Gråt kan være en veldig gyldig reaksjon på informasjon. Når et barn uttrykker følelser, skal du vite at det mest effektive du kan gjøre for å møte elever med uro, stress eller traumer, er å møte dem med autentisk vennlighet. Du kan bruke manusene fra verktøy 1.1.3 som hjelp til å forutse eller svare på elevenes følelser, men husk at varmen i stemmen din er viktigere enn akkurat hvilke ord du bruker.
- Tenk på at barn kan uttrykke følelser på ulike måter. Det kan påvirkes av blant annet nevrodiversitet og av traumer og støtte de har opplevd eller opplever nå.
- Noen nevrodivergente barn er ekstremt sensitive når det gjelder følelser og sanseopplevelser. Det inkluderer ofte en veldig sterk rettferdighetssensitivitet. De kan ofte bli mer reaktive.
- Barn med foreldre som har færre ressurser, inkludert barn fra undertrykte minoriteter, vil ofte slite mer med følelser.
- Barn fra etniske minoriteter, skeive barn, barn med funksjonsvariasjoner og barn fra andre minoriteter kan ha sosiale og kollektive traumer etter å ha levd i et samfunn der man blir behandlet som mindreverdig.
- Følg opp barn som har uttrykt bekymring, bygg videre på følelsen av trygghet og fellesskap.
Steg 3: Kartlegge og etablere et emosjonelt støttesystem
- Begynn med deg selv som lærer ved å gjøre en egenvurdering:
- Hva føler du om klimakrisen?
- Vet du hvordan du kan regulere følelsene dine og håndtere eventuell uro hos deg selv?
- Har du det støttesystemet du trenger, i tilfelle selvregulering ikke fungerer og/eller for å redusere presset på deg?
- Deltar du i klimakaféer, klimasirkler eller sorgsirkler?
- Har du venner eller familiemedlemmer som kan hjelpe deg med å navigere i følelsene dine?
- Går du til en klimabevisst terapeut, om du føler behov for det?
- Har du andre omsorgspraksiser i din nærhet, for din egen trivsel og helse?
- Har du en egenomsorgsplan for å ta vare på din følelsesmessige helse på lang sikt?
- Vet du hvem du kan kontakte ved en følelsesmessig eller psykisk krise, enten det skjer på arbeidsplassen eller utenfor?
- Vet du om arbeidsplassen din har retningslinjer, tiltak eller støtteordninger for å ivareta din emosjonelle og mentale helse? Benytter du deg av det?
- Kartlegg støttesystemet du har ved å svare på spørsmaleine ovenfor, og identifiser hullene der du trenger å samle inn informasjon eller finne nye ressurser – for deg selv, og sannsynligvis også for de andre lærerne på skolen.
- Hold kartleggingen oppdatert, og invester i det emosjonelle støttesystemet ditt, blant annet ved å implementere din egen plan for egenomsorg.
- Kartlegg støttesystemet som er tilgjengelig for elevene dine, ved å svare på følgende spørsmål
- Hvilke ressurser er for øyeblikket tilgjengelige for dem gjennom skolen din, inkludert i form av trygge personer eller trygge steder som elevene kan oppsøke?
- Vet elevene at disse ressursene finnes? Benytter de seg av dem? Hvis ikke, er det noe som hindrer dem i å bruke dem?
- Finnes det eksterne, gratis og lettilgjengelige ressurser som elevene bør kjenne til, i tilfelle de havner i en krisesituasjon? Vet elevene at de finnes, og/eller er det enkelt å finne info om dem på skolen?
- La elevene få vite om støttesystemet og ressursene som er tilgjengelige for dem ved å ha informasjonen lett tilgjengelig, i tilfelle de trenger støtte.
Hva man bør og ikke bør gjøre
Gjør gjerne
- Gjør små øvelser hver dag for å bygge en ny kultur for trygghet og kontakt med elevgruppen. Det krever ikke mye tid eller store innsatser.
Pass på
- Vær bevisst på motstanden du kan føle fra deg selv eller kollegene dine når du begynner å jobbe med følelser.
- Ikke tenk at det å ta vare på andre betyr at du kan slutte å ta vare på deg selv.
Alternativ og tilpasning
Vi oppfordrer deg alltid til å tilpasse dette verktøyet til elevenes spesifikke behov, blant annet ved å ta hensyn til nevrodiversitet. Når du tilpasser verktøy og aktiviteter for elever med nevrodiversitet, er det viktig å huske at det ikke handler om å behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet, men slik de ønsker å bli behandlet. Spør, lytt og vær åpen for ulike måter å lære og engasjere seg på.
Referanser
Dette verktøyet er utviklet av One Resilient Earth, under veiledning av Jo McAndrews fra the Climate Psychology Alliance.
